Westfälische Wilhelms-Universität Münster

By © Dietmar Rabich, rabich.de, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org

Rett etter artium fikk jeg den etterlengtede studieplassen i biologi og ble student ved Westfälische Wilhelms-Universität i Münster. Studentenes og syklenes by. Noen  i hjemmemenigheten rådet meg til å oppsøke lagsbevegelsen (SMD, Studentenmission in Deutschland) på studiestedet for å finne et kristent fellesskap. Dette rådet er jeg veldig takknemlig for i ettertid.

Spent flyttet jeg høsten 1977 for første gang hjemmefra, til en liten hybel noen kilometer utenfor Münsters sentrum. Byen med rundt 300 000 innvånere, derav ca. 50 000 studenter, er en middels stor by i Tyskland. 

By med kirkehistorie

På et kirketårn i Münster henger det den dag i dag noen store svarte jernbur til skrekk og advarsel. Her ble likene til lederne til gjendøpere utstilt, etter å ha blitt torturert og drept. De hadde i kjølvannet av reformasjonen i 1530årene forsøkt å opprette Gudsrike her på jorden, innenfor Münsters bymurer. Med utgangspunkt i en langvarig strid mellom den katolske klerus og handelsstanden, etablerte seg i byen en radikal reformatorisk gjendøper-menighet (Wiedertäufer) som etter hvert overtok byens regjering. Bevegelsen ble etter hvert mer og mer radikal og ekstrem. Byen ble til slutt beleiret og beseiret av katolske tropper. Siden har Münster og hele landsdelen rundt, vært i all hovedsak katolsk preget.

Det er forresten noe som jeg har opplevd flere steder som både typisk og underlig: Skillelinjen mellom de områder hvor befolkningen i hovedsak er katolsk, og de hvor flertallet er protestantisk følger fremdeles i noen grad grensene til de gamle fyrstedømmene i Luthers tid. Det var jo ikke bare teologisk overbevisning, men ofte realpolitiske motsetninger og maktkamp som førte til at noen støttet reformasjonen, mens andre bekjempet den.

1648, bare litt over hundre år senere, var Münster stedet hvor man undertegnet fredsavtalen som avsluttet tredveårs-krigen i Europa.

Forlatt, oversett og på leting etter fellesskap

For meg, som kom fra en liten landsby, virket Münster skremmende stort. For første gang følte jeg meg skikkelig alene, uten familie og venner rundt meg, midt i mellom tusenvis av andre studenter. I forelesningssalen satt opp til 800 studenter, og jeg opplevde overgangen fra gymnastiden som lite hyggelig. Ikke en kjeft la merke til om jeg var tilstede eller ikke. Professorene entret stort sett scenen, holdt sine forelesninger og forsvant.

Det var ikke så lett å bli kjent med noen andre studenter heller. Alt var nytt, stort og uoversiktlig. Derfor startet jeg fort letingen etter SMD. Jeg syklet rundt i byen og saumfarte oppslagstavler, aviser, osv., men først etter noen dager fant jeg en plakat med invitasjon til noen forskjellige bibelgrupper.

Den første gruppen som jeg besøkte var i et katolsk presteseminar med store trappehus og tunge dører, husker jeg. Fra et rom hørte jeg uvant korsang Gregoriansk? Fremmed.

Jeg fant til slutt bibelgruppen, og ble med. Jeg husker at vi satt i et seminarrom og diskuterte en eller annen bibeltekst. Det hele virket på meg upersonlig. Jeg ble ikke kjent med noen og gikk aldri tilbake dit.

Neste forsøk var en bibelgruppe hjemme i studentleiligheten til to karer, noen år eldre enn meg, og med KFUM- bakgrunn. Den kvelden kom ca. 20 studenter fra alle mulige studieretninger og bakgrunner. De fleste var kristne, men ikke alle. Folk satt på stoler og på gulvet, pratet og drakk kaffe og te. Endelig. Her følte jeg meg sett, man var oppriktig interessert i meg. Jeg fortsatte å besøke de to, snart også privat utenom bibelgruppen. Begge var lederskikkelser i laget, og gjennom dem ble jeg snart kjent med alle de ca. 40 studenter som på denne tiden betegnet seg som medarbeidere i SMD. Etter et år ble jeg spurt om jeg ikke hadde lyst til å flytte i et SMD-kollektiv som skulle opprettes. Vi hadde fått tilbud om å leie en stor leilighet med hage og et tilhørende møtelokale. Dette ville jeg så absolutt.

Kollektivliv

Stedet ble et senter for SMD, med aktiviteter hver dag og hver kveld. For kristne kretser på denne tiden ennå uvanlig, besto vårt kollektiv av tre jenter og to gutter. Jeg var yngstemann, og mine samboere kom fra andre steder i Tyskland, annen menighetserfaring, studerte andre fag og noen var nesten ekte ”68er”. Tiden var enda noe preget av årene med studentopprør. I begynnelsen av 1980årene vokste fredsdebatten og protestene mot rustningskappløpet mellom øst og vest. Et sterkt sosialetisk engasjement preget intense debatter, som ofte pågikk på kvelds- og nattestid.

Neste kapittel: Livs- og trosfellesskap