Som nevnt elsket jeg å leke med dyr, klatre i trær og leke med venner i skogen. Tidlig fikk jeg et ønske om å jobbe i skogen som forstmann, jeger og skogsforvalter. Jeg slukte barnebøker om dette.
Denne kjærligheten til dyr spesielt og naturen generelt bare vokste seg sterkere gjennom ungdomstiden. Jeg var mye ute, og tok jegerprøven allerede som 16åring. På gymnaset modifiserte seg mitt yrkesønske til å bli biolog. Jeg ville være en forsker som arbeidet i felten, en viltbiolog i skog og fjell. Målrettet arbeidet jeg mot dette.
Men det var jo et lite problem med dette i forhold til troen:
Sentralt i naturvitenskapen sto jo evolusjonsteorien og Charles Darwin. I min tankeverden var dette helt uforenlig med Bibelens skapelsesfortelling. Her var det et enten eller. Derfor ble jeg glad når jeg oppdaget bøker fra den kreasjonistiske leiren. Det fantes mennesker som hadde studert naturvitenskap, og fortsatt var kristne! Noen av dem hadde flere doktorgrader og kunne derfor vanskelig avskrives som tullinger.
Jeg kjøpte, leste og ble omsider en ekspert på å samle motargumenter mot evolusjonsteorien. I siste klasse på gymnaset var jeg en av de beste i biologi og fikk lov til å lage en særoppgave og holde foredrag om motforstillinger og svakheter ved evolusjonsteorien. Jeg fikk beste karakter.
I dag beundrer jeg min lærers åpenhet for dette. Også fra mine klassekamerater høstet jeg bare interesse og anerkjennelse, aldri mobbing. Dette styrket min selvbevissthet og mine yrkesplaner. Når jeg umiddelbart etter skolen skulle begynne å studere biologi, ville jeg så fort som mulig gjøre vitenskapelig karriere, helst med doktorgrad og professortittel. Dette ansa jeg som nødvendig for å bli tatt seriøs, og for å kunne bekjempe evolusjonsteoriens enevelde med nødvendig autoritet. Det gjaldt kampen om å ha rett.
Neste kapittel: Om å ha rett
