Høsten 2006: Endring i luften?

Om det truet en ny krig i Europa i nær framtid – hadde vi og våre politikere brydd oss? Hadde avisene og folk på gata vært opptatt av det? Sannsynligvis. Hva med en miljøkatastrofe av dimensjoner i Norge eller et naboland? En pandemi eller en økonomisk kollaps? Det vil få oppmerksomhet, i hvert fall for en stund.

Også når det gjelder å erkjenne og ta inn over seg trusselen som ligger i klimaendringer og deres konsekvenser for verdens økosystemer virket det høsten 2006 og hele 2007 at folk flest begynte å våkne. Noen år senere, særlig en periode etter klimatoppmøte i København i 2009, var oppmerksomheten forduftet igjen.

Når det gjelder økonomiske kriser har Europas politikere vært villige til å endre sine agendaer rask. Man hadde hyppige krisemøter og bevilget milliarder i lån uten å blunke. Likevel bærer tiltakene preg av at det er først og fremst mer av det samme man setter sin lit til. Grunnleggende endringer i den økonomiske modellen som er motoren i samfunnsutviklingen virker vanskeligere og lenger unna.

September 2006 inviterte regjeringen representanter fra miljøbevegelsen til premiere-visning av Al Gores nye film «En ubehagelig sannhet» til en kino på Frogner. En film som skulle bevege mange og mye siden. Når rulleteksten var ferdig og lyset gikk på, så sto Al Gore i egen person på scenen. Vi hadde på forhånd fått vite at han var underveis. Det gjorde inntrykk på alle å få høre ham å bli intervjuet live av professor Jørgen Randers, og fortelle om hans motivasjon til å lage denne filmen om trusselen fra klimaendringene. Jeg husker godt at vi på vei ut i fra kinosalen denne flotte høstkvelden diskuterte oppglødd den endringen som lå i lufta. Det virket som om folk flest begynte å våkne. Vanlige aviser og ukeblader begynte å skrive om temaet. Folk flest krevde politisk handling og virket å være villig til å gjennomføre endringer i livsstil og forbruksmønster.

Dessverre svinget oppmerksomhetens pendel etter noen år tilbake.