I 2006 var det blitt 10 år siden Kirkemøte hadde behandlet “Forbruk og rettferd”. Våren dette året ble jeg kontaktet av noen ildsjeler i filmbransjen som ønsket å sette fokus på reklameindustriens enorme arbeid til å gjøre oss til storforbrukere. Virkemiddelt skulle være deres eget: korte reklamefilmsnutter. På deres nettsider står det:

Disse filmene bruker reklamens manipulerende virkemidler for å sette fokus på dagens overforbruk. På den måten får filmene et humoristisk, men kritisk budskap. Målet med filmene, er å fungere som øyenåpnere for vårt tidvis blinde forbruk, og vi håper at disse filmene kan sette spørsmålstegn ved våre egentlige materielle behov, og konsekvensene et blindt forbruk kan ha for oss selv som mennesker og våre omgivelser.

Jeg syntes at ideen var meget god, og ble glad for at disse nyutdannede filmfolk ville bruke sine kunnskaper til å sette fokus på det.

Sammen med mange andre aktører, og under ledelse av Grønn Hverdag, sto Dnk bak kampanjen HANDLEFRI – et reklamefilmstunt mot overforbruk.

Filmene ble i november 2006 distribueret over hele Norge, vist i reklamebolkene i de fleste kinoer i Norge, på flytoget, diverse storskjermer i Oslo by og en av filmene ble vist i reklamebolkene til TV2.

September 2006: Al Gore på besøk i Norge, starten på en ”vekkelse”?

I begynnelsen av september 2006 kom USAs tidligere visepresident Al Gore til Norge for å presentere sin film ”An uncovenient truth”. Dokumentarfilmen handler om hvordan klimaendringene utgjør en global trussel, og Al Gore er selv i hovedrollen som formidler av budskapet. Miljøverndepartementet og filmselskapet hadde invitert representanter fra miljøbevegelsen, media, forskningsmiljøer, næringsliv og det offentlige samt politikere til en visning av filmen på Frogner kino i Oslo, 5. september, dagen før den offisielle lanseringen i Norge. Jeg husker godt denne høstkvelden på Frogner, og at det gjorde inntrykk å se en lang rekke av statsråder sammen med de fleste kjente representanter fra miljøbevegelsen. Filmen og dens budskap gjorde et sterkt inntrykk. Jeg husker godt at rulleteksten på slutten bl.a. oppfordret alle mennesker av tro til å be for at menneskeheten må vise evne og vilje til å foreta nødvendige handlinger. Det var en veldig spesiell stemning i salen når lyset gikk på, og Al Gore selv entret scenen. Han hadde i løpet av visningen landet i Norge, og han ble intervjuet av Jørgen Randers, lederen av regjeringens lavutslippsutvalget som bare en måned senere overleverete sin NOU ”Et klimavennlig Norge” til regjeringen og miljøvernminister Helen Bjørnøy.

Denne høsten var det vår i luften. Miljø og klima vandret fra nettsidene til Naturvernforbundet til førstsiden på VG og Dagbladet. Miljøbevegelsen var invitert til et semar med en svensk avisleder som kunne berette at det var et plutselig og sterk fokus og interesse for slike spørsmål blant folk flest, ikke bare i Norge men i store deler av verden.