Å forstå livet som fenomen er ikke bare biologiens oppgave. Allerede 1966 utga den tysk-jødiske filosofen Hans Jonas en essay-samling med tittel ”The fenomenon of life”.

Her setter han blant annet Darwins oppdagelser og erkjennelser i en lang rekke av filosofier rundt livet, som begynner allerede med ”Gilgamesch-eposet”, det eldste bevarte verk i litteraturhistorien, rundt 4000år tidligere.

Gilgamesch-epos

Her oppfattet man alt som er som levende, og døden blir slik det ene som ikke passet inn og som var uforståelig. Pyramidene og gravhaugene i forskjellige gamle kulturer bevitner truen på en fortsettelsen av livet etter døden.

Siden renessansen og det kopernikanske verdensbildet er dette snudd på hodet. Livet er blitt et randfenomen i universet, uforklarlig på bakgrunn av uendeligheten av livløst materie rundt oss. Vitenskapelig skal livet helst forklares med termer av det livløse, det materielle og materialistiske.

Dualisme og materialisme

Mellom disse to ytterpunktene har en rekke såkalte dualistiske modeller eksistert. Allerede gnostikerne på Jesu tid var opptatt av å skille det materielle, kroppen, fra det ikke-materielle, det egentlige og vesentlige, sjelen.

Det er Rene Descartes (1596 – 1650) som er opphavsmann for en mer moderne form for dualisme. Han kalles gjerne for den moderne vitenskapens far. For Descartes er alt i verden, bortsett fra mennesketanken, strengt materialistisk. Dyra er automater. Angst, smerte og glede hos dyrene var bare ytre uttrykk som ikke hadde noe med ekte opplevelser og følelser å gjøre. Bare menneskets bevissthet skiller seg ut fra det rent materielle.

Men med Darwin og evolusjonsteorien forsvant dette skille mellom mennesker og de andre dyrearter. Alt kunne og skulle forklares mekanistisk med seleksjonsprinsippet. Begrep som følelse, kjærlighet og bevissthet faller utenfor eller blir forklart som sekundære fenomener.

Men Jonas beskriver en annen forståelsesmodell. Vi vil senere i boken komme tilbake til hvordan han beskriver menneskekroppen som møtested mellom ånd og materie

Evolusjonsteorien har ført til heftige debatter om menneskers status. Gjennom slektskapen med dyrene følte vi oss nedgradert. Men Jonas sier, at vi like godt kunne ha snudd dette på hodet: Vi kunne oppgradere dyrene og annet liv, fordi det er i slekt med oss!

Stoffskifte og samliv

Det helt sentrale begrep i Jonas livsfilosofi er stoffskiftet. Det er det som skiller liv fra død materie. Da det første liv oppsto ble det innført noe helt nytt i universet. I motsetning til alt annet var stoffet i denne organismen ikke konstant. Det står i kontinuerlig utveksling av materie med sine omgivelser. Alle organismer med stoffskifte tar til seg næring og skiller ut avfallsstoffer. Dermed består de hele tiden av helt ny stoff, uten å miste sin identitet.

Det er derfor ikke det samme som en maskin som bruker drivstoff. Her er drivstoff og maskinen to forskjellige ting. Men hos levende organismer blir selve maskinen kontinuerlig bygd om og på, uten at identiteten blir forandret. Denne evnen til å eksistere uavhengig av stoffet er alt levendes grunnleggende uttrykk for frihet. Men den er også uttrykk for en nødvendighet. Vi er helt avhengig av kontinuerlig stoffskifte. Derfor er liv helt fra starten av også rettet ut over seg selv. Liv er avhengig av å leve i samspill.

”Alt liv er samliv”, har jeg hørt biskop emeritus Finn Wagle si mange ganger. Han har rett.

Ufattelig mangfold i naturen

FN markerte i 2010 naturmangfoldåret.[1] Naturmangfold, biologisk mangfold eller biodiversitet betyr i praksis variert natur. Det vil si den enorme variasjonen i utseende, egenskaper og levevis som man finner i den levende delen av naturen.

Det biologiske mangfoldet på jorda er så stort og omfattende at ingen har oversikt over alle arter som eksisterer. Så langt er mellom en og to millioner arter kjent, men man regner med at mellom fem og 15 millioner arter fremdeles er uoppdaget. I Norge lever opp mot 60.000 arter.

Men biologisk mangfold omfatter mer enn bare mange enkelte arter. Det omfattende og sammensatte samspill mellom artene og med deres livsmiljø har også ført til et mangfold av økosystemer. I tillegg er det en stor genetisk variasjon mellom nesten alle individer av en art.

Livsviktige ressurser

Dette har ført til et enormt nettverk av sammenhenger hvor ”alt henger sammen med alt”, en ”livsvev som ingen har rett å rive i stykker” (Hustavlen til biskop emeritus Finn Wagle).

Også vi mennesker er fullt og helt del av denne livsveven. Naturen gir oss produkter som mat, klær, byggematerialer, medisiner og brensel. I tillegg gir naturen oss livsviktige tjenester, såkalte økosystemtjenester, som rent vann og ren luft, den binder CO2, sikrer pollinering av planter, resirkulerer næringsstoffer, demper flommer og så videre. Disse tjenestene tar vi kanskje som en selvfølge, noe som selvfølgelig er der. Det burde fylle oss mer med takknemlighet og undring. Uansett er de helt livsnødvendige for alt liv på jorda.

Heldigvis blir man både i Norge og mange andre land mer og mer oppmerksom på dette. Derfor etablerte den norske regjeringen oktober 2011 et ekspertutvalg som skal beskrive verdier av slike økosystemtjenester. Utvalget skal levere en NOU med konklusjoner og anbefalinger innen august 2013, og vil bygge på det internasjonale TEEB-prosjektet[2] som har sett på økonomi, biologisk mangfold og økosystemtjenester.

Naturens økologiske produksjonssystem

Det økologiske produksjonssystemet, som er uhyre komplisert, er en forutsetning for alt liv på jorda. Ved hjelp av solenergi (sollys) og fotosyntese blir uorganisk materiale omdannet til organisk materiale (biologisk primærproduksjon).

Denne jobben gjør grønne planter, kalt produsenter. Dyr og mennesker spiser planter (og er dermed konsumenter), atter andre spiser plantespiserne (og betegnes som konsumenter 2.grad).

Avfallsproduktene og døde organismer i det økologiske systemet blir brutt ned (av ”destruentene”) og går tilbake i produksjonen. Sirkelen sluttes. ”Av jord er du kommet – til jord skal du bli”. Alle livets byggeklosser, bestående av atomene C, H, O, P, S og N[3] går inn i disse stoffkretsløp, drevet av solenergi.

Dette fantastiske samspill mellom molekylene, individene og artene har utviklet seg gjennom millioner av år og er så sammenvevd at hvis en art forsvinner, vil det forrykke den fine balansen og få konsekvenser for mange andre arter i økosystemet. Vi er alle en del av denne naturen; også mennekene. Du og jeg er en del av dette samspillet.

Dessverre er menneskeheten i dag også den største trusselen for dette mangfoldet. I sitt arbeid med å beskrive ”planetary boundaries” har forskere beskrevet tap av arter som den desidert største trusselen, med en hastighet som er mer enn 1000 ganger større enn i førindustriell tid.[4]

Neste kapittel: Teologi: Kan vi studere Gud?

 [1] Følgende info er fra nettsiden www.artsdatabanken.no

[2] The Economics of Ecosystems and Biodiversity (TEEB) (se www. teebweb.org)

[3] Karbon, hydrogen ,oksygen, fosfor, svovel og nitrogen.

[4]  Se omtale på http://en.wikipedia.org/wiki/Planetary_boundaries#The_nine_boundaries