Det var trist å oppleve at det som kjentes som starten til noe mer bærekraftig, nå tilsynelatende var igjen på defensiven. Men hva med engasjementet blant kristne (eller de ”kirkeaktive” som noen undersøkelser kaller dem)? Det fantes forsøk på å måle disse.
Internasjonal survey-undersøkelse ISSP
Tidligere har jeg omtalt KIFO-rapporten ”Grønn vekkelse? som kirkeforsker Pål Kjetil Botvar skrev for Kirkemøtet 2001. Han hentet sine tall i denne analysen fra ISSP (International Social Survey Programme). ISSP gjennomfører hvert år en større komparativ spørreundersøkelse i medlemslandene, også Norge. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) har ansvar for å gjennomføre den norske delen.
Miljøengasjement blant kirkens folk: Egne undersøkelser 2008-2009
Kari Jordheim, lærer på Diakonhjemmets høgskole, kom på ideen å grave frem disse spørsmålene og brukte dem på masterstudenter i diakoni på en fagdag 2008. På 15 spørsmål under overskriftene ”Offervilje, bekymring, vekst/vern, forbrukeradferd og regulering» plasserte deltakerne sine svar på en skala fra 1-8.
Med bakgrunn i en slik måling skrev Aftenposten våren 2001, at folk er i mindre opptatt av miljøet enn syv år tidligere, i 1993. Tallet for ”gjennomsnittsnordmannen” hadde sunket fra 4,78 til 4,68. Derimot hadde i samme tidsrommet tallet steget for de kirkeaktive: fra 4,94 til 5,1.
Jeg var spent på diakonistudentene i 2008; i hvilken retning gikk det nå? Jeg ble selvfølgelig glad, når det viste seg at deres score nå lå på 5,74.
Dette gjorde meg nysgjerrig om jeg ikke kunne bruke dette spørreskjema aktiv i mitt arbeid videre: I samme måned tok jeg det med til en samling med alle prester i Nord-Hålogaland. I starten av et seminar lot jeg ca. 20 besvare undersøkelsen. Til min store glede var deres score på hele 6,59. Kort tid etter, mars 2008, en samling med alle diakoner i Hamar bispedømme: deres score 6,12.
I april hadde jeg en temakveld hos Studenterforbundet i Oslo: studentenes score var 6,6. I samme måned på en samling med alle kirkeverger i Borg: deres score 5,9.
Dette var jo langt fra en vitenskapelig undersøkelse, men likevel. Jeg hadde vært nøye med å ha like betingelser: alltid lot jeg folk fylle ut skjemaet i starten av møtet, før jeg hadde holdt mitt fordrag om miljøutfordringene.
På samme tid fikk jeg invitasjon til en stor videregående skole som eies av Norsk Luthersk Misjonssamband. Her var det i alt ca 60 studenter/ elever i 3. gym, som besvarte skjemaet. Og her kommer en ganske oppsiktsvekkende observasjon: deres score lå bare på 4,1! Dermed var de ikke bare mindre opptatt av miljøspørsmål enn alle de andre gruppene i 2008. De hadde til og med betydelig lavere score enn befolkning flest i 1993 (4,78). Var dette tilfeldig eller var det et tegn at elevene mente at dette hadde lite med deres tro å gjøre?
Sammenheng mellom kristen tro og miljøengasjement
Jeg hadde de siste gangene laget en ny spørsmålsgruppe i tillegg som skulle vise om respondentene mente at det var en tydelig sammenheng mellom kristen tro og engasjement for miljøet. Også her var verdiskalaen fra 0-8. Og mens diakonene, kirkevergene og studentene i Studenterforbundet bekreftet dette med en score fra 6,3 – 7,1, så mente elevene på NLM-skolen dette i liten grad (3,7).
Dette tyder på at deres tolkning av troens relevans for et samfunnsengasjement er svært annerledes enn for de andre. Tro kan slå ut begge veier. Også den store ISSP-undersøkelsen fra 1993 og 2001 bekreftet dette. Mens kristen tro i Vest-Europa og Skandinavia fører til sosialt engasjement, så er dette helt annerledes i for eksempel Nord-Amerika, hvor konservative kristne ofte er høyreorientert og heller opptrer som bremsekloss i miljøspørsmål. Den konservative Teaparty- bevegelsen er her et godt eksempel.
En Post scriptum fra sommeren 2018: Dette ble jo bekreftet av den store støtten som Donald Trump fikk fra evangelikale i amerikansk presidentvalg høsten 2016, og hans beslutning å trekke USA fra klimaavtalen.
Dette må jo bety at vi trenger en bevisstgjøring, en teologisk debatt og avklaring og en grundig og økumenisk samtale om disse spørsmål.
Men for Den norske kirkes del bekreftet mine målinger i 2008 at, etter flere enstemmige og svært tydelige vedtak i Kirkemøtet, Bispemøtet, de sentralkirkelige råd og et økende engasjement, en gledelig framgang for arbeidet med miljø, klima, forbruk og rettferd.
Les videre Paradigmeskifte i bevissthet, adferd – og trosforståelse?