En mekanistisk og pseudovitenskapelig virkelighetsoppfatning har forplantet seg mange andre samfunnssektorer, ikke minst økonomien. Også her er det et stort behov for nytenkning. Det kommer jeg tilbake til siden.
Jeg har hele livet vært enormt fascinert av naturens mangfold og skjønnhet. Det er et privilegium å kunne utforske og studere naturen, og det er legitimt og naturlig å benytte seg av den kunnskapen man har fått. Men etter min erfaring står dette ikke i motsetning til å ha en ydmyk holdning overfor grensene av min erkjennelse. Min kunnskap står ikke i veien for å kunne være takknemlig overfor min Skaper.
I kapittelet Et nytt verdensbilde i Framtidsfrø-spirer til en bedrer verden, boken om paradigmeskifter som er på gang beskriver fysikk-professoren Øyvind Grøn summarisk sammenhengen mellom vitenskapelige oppdagelser i historien og følger for vår verdensbilde: fra aristotelisk til heliosentrisk verdens bilde, Galilei, Newton, Maxwell, Planck, Einstein, relativitetsteorien og kvantefysikk til dagens nyere forskning. Han skriver:
De siste tretti årene er vi for første gang i menneskehetens historie blitt i stand til å observere universets egenskaper over hele det elektromagnetiske spekteret. Før så vi bare stykkevis og delt. Atmosfæren stenger for mesteparten av strålingen fra verdensrommet. Den beskytter oss mot farlig stråling. Men den har også hindret oss i å se verden der ute.
Vi så ikke engang nok til å forstå hvor mye vi ikke visste. Nå ser vi mer, og nye mysterier er kommet til syne. Det ser ut til at av all energi og materie som finnes i Kosmos er 95% av en type som er helt ukjent for fysikerne.
Det har skjedd en revolusjon i våre muligheter til å bli kjent med den verden vi lever i. Vi kan nå observere universet ikke bare med optiske teleskoper og radioteleskoper, men også med romteleskoper som registrerer infrarød- og ultrafiolett stråling, røntgenstråling og gammastråling.[1]
Han avslutter: ”Vi ender derfor opp med å måtte innrømme at aldri før har vi visst at det er så mye vi ikke vet. Nittiseks prosent av universets innhold er av ukjent art.”[2]
Det høres kanskje dumt ut, men jeg ble glad av å lese dette. Det stemmer overens med min egen erfaring. Som ung student var jeg skråsikker, men jo mer jeg lærte, jo mers skjønte jeg at det var svært mye jeg ikke visste. Jeg ser som i et speil, i en gåte. Det gjør meg ydmyk, men hindrer meg på ingen måte å strebe etter å være en forvalter av skaperverket og etterfølger av Jesus Kristus.
Jeg håper at vi, «alle mennesker av god vilje», sammen kan jobbe frem et nytt paradigme, vekk fra en dualistisk forståelse av naturen som sjele- og verdiløs objekt som kan utnyttes, og til en økologisk forståelse av helhet og gjensidig avhengighet, med rom for undring og takknemlighet.
[1] Framtidsfrø, s. 298
[2] Framtidsfrø, s. 304
Les videre Kirkemøtes bønn om endring