1984 ble et år med mange store hendelser i mitt liv.
Allerede tre år tidligere ble jeg kjæreste med Bjørg, en medisinstudent fra Oslo som også var en del av lagsbevegelsen i Münster. Fra da av ble det norsk-studier ved siden av, samt en rekke ferieturer til Norge, ikke minst for å bli kjent med Bjørgs familie.
Våren 1984 avsluttet vi begge våre studier i Münster. Til høsten skulle Bjørg begynne med praksisåret ved universitetsklinikk i Giessen og jeg først med en ettårig journalistutdanning ved et kirkelig pressebyrå og siden halvannet år pedagogisk seminar i Giessen.
Sommeren 1984 giftet vi oss i Frogn kirke i et gjennomført tysk-norsk bryllup. Vi arrangerte en ukelang «bryllups-leir» for rundt 30 gjester fra Tyskland og ble viet av daværende norsk studentprest i Tyskland, nåværende (2016) biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug.
Festen var på låven på familiegården Nedre Garder i Frogn med ca. 70 gjester, familie og venner fra Norge og Tyskland.
Først etter bryllupet flyttet vi sammen og bosatte oss i Asslar i Hessen. For de neste to årene ble vi del av den lokale menigheten og KFUK/M-gruppen der.
Læretiden i det konservativ-evangelikale pressebyrået IDEA (Informationsdienst der evangelischen Allianz) ga meg en solid journalistisk ballast og skriveopplæring, men også en inngrodd skepsis til nyhetsbildet og sannheter som er formidlet av media.
IDEA oppfattet seg selv som et korrektiv til den store, og etter IDEAs syn teologisk liberale og politisk venstreorienterte Evangelischer Pressedienst (EPD). Man valgte derfor bevisst å formidle nyheter «den andre veien». Bilder av fiender (Sowjetunionen, ateister og kommunister, frigjøringsbevegelser på venstre siden, Kirkenes Verdensråd, Luthersk Verdensforbund, osv.) og venner (Konservative, bibeltro teologer, den evangeliske allianse, Israel og Sør-Afrika) var veldig tydelig.
Jeg hadde jo, som Vårt Land-abonnent i Tyskland) kjennskap til norsk media og deres fremstilling av virkeligheten og forsøkte en del ganger å protestere og moderere. Uten å få særlig gehør. Det har lært meg stor skepsis til alle som er overbevist om å eie og forsvare den rette lære, enten politisk eller teologisk!
Siden underviste jeg i tiden med pedagogisk seminar som lærer ved en tradisjonell tysk gymnas i Weilburg. Her var det elever fra 5. til 13. klasse. Jeg stortrivdes med å undervise og jobbe med de «små» (10- 11åringer) og de «store» (18-19åringer), men jeg syntes det var pyton med elever rundt pubertätsalderen. Da ble det jo litt ironisk at jeg senere i Norge for 10 år nettopp havnet ved en stor ungdomsskole i Drøbak der alle 500 elever var mellom 13 og 16 år.
Neste kapittel: Ny i Norge