Foto: Rolf Unterberg/ Bundesarchiv
En som har formulert mye rundt en slik tenkning var filosofen, teologen, legen og fredsprisvinneren Albert Schweitzer (1875 – 1965). Han ble født i Alsace den gang området tilhørte Tyskland. Han opplevde tilværelsen som en ”uutgrunnelig hemmelighet”. Han kalte dette for virkelighetsmystikk. Dette er grunnlag for hans etikk og hans handlinger.
For Schweitzer er respekt for alt levende avgjørende norm for hans etikk. Hans etikk bygger på den innerste viljen til liv. Denne viljen til liv er selve kjernen i hans etiske filosofi, og omfatter ikke bare ”jegets” egen vilje til liv, men også erkjennelsen av, og ærefrykten for, all vilje til liv. Han sier ”Jeg er liv som vil leve, omgitt av annet liv som vil leve”.
Han ønsket med sin etikk å gi rom for størst mulig selvutfoldelse ved å forene de egoistiske og de uegennyttige krefter i menneskers liv.
Allerede i hans hovedverk, boken ”Kulturfilosofi” fra 1923, angriper han krefter, både i den enkeltes liv og i samfunnslivet som motarbeider dette. Han etterlyser mer åndelig liv og samtidig evnen til å kunne se utover landegrenser og tenke globalt.
Det kan virke som om Brundtland-kommisjonens slagord ”Tenke globalt og handle lokalt” har hentet en del inspirasjon hos Schweitzer.