Lenge trodde jeg at min tre studiefag fra universitetstiden, biologi, teologi og pedagogikk sto nokså tilfeldig ved siden av hverandre. I studiehverdagen opplevdes det også, som tidligere nevnt, som store sprang å gå fra en forelesning om galaterbrevet via en øvelse i organisk kjemi til et seminar om pedagogikkens historie.

Men i de senere årene har jeg oppdaget en overordnet sammenheng i det jeg har drevet med:

Alle tre disipliner har, ved siden av mye annet, et fokus på handlinger og valg. Og det er nettopp det som har interessert meg mest i dem.

I biologien var det, ved siden av økologiske sammenhenger, særlig atferdsforskning som fascinerte meg. Det var svært interessant å observere forskjellige dyrearter og hva de gjør. Å observere og katalogisere handlinger. Hva gjøres? Hvorfor gjøres det? Hva er motivasjonen og drivkraften bak handlingen? Finnes det noen mønstre? Jeg tilbrakte mange timer i felten og foran diverse bur med dyr.

I teologien var det særlig etikken som vakte min interesse. Menneskers handlinger og valg. Hva er rett og galt? Hva er konsekvensetikk og sinnelagsetikk, hva er individualetikk og samfunnsetikk? Igjen var det handlinger, og nå også normer for gode og ønskede handlinger som sto i fokus.

Og i pedagogikken er det jo også til syvende og sist spørsmål om ønsket atferd av kommende generasjoner som står i fokus. Hvordan lærer vi egentlig kunnskaper, holdninger og ferdigheter?

Læringssyn, elevsyn og menneskesyn

Ikke minst i min praksis som lærer måtte jeg hele tiden stille meg spørsmålene: Hva tenker jeg om eleven? Hva om stoffet som skal læres? Hvordan kan jeg tilrettelegge for et godt møte mellom disse to? Hvordan vekker jeg elevens nysgjerrighet og interesse? Hvordan gjør jeg emner relevant? Hvilket elevsyn (og dermed menneskesyn) gjennomsyrer min praksis og min omgang med elevene?

Dette er vanskelig og krevende. Og jeg har opplevd en god del dårlig og ureflektert praksis i skole og kirke. Mennesker kan til nød pugge noe, og ”gulpe det opp” ved en prøve. Men dette trenger ikke å være læring i det hele tatt. Som nevnt tidligere: Noen ting har jeg pugget mange ganger – og glemt etter kort tid. Andre ting opplevde vi bare en gang – og husker dem for livet.

Hva er forskjellen? Jeg tror at alle må være nysgjerrig og motivert for å lære noe nytt. Jeg må være åpen. Jeg må oppleve at det som blir presentert er relevant for meg og angår meg.

Denne tredelte bakgrunnen for et felles tema har gitt meg gode forutsetninger til å jobbe med nettopp kirkens forhold og engasjement i miljøspørsmål: Hva betyr vern om skaperverket konkret, her og nå?  Hva er våre handlinger og hva bør vi gjøre? Finnes det gode teologiske og etiske begrunnelser for et sterkt engasjement? Hvordan formidler vi denne kunnskapen i kirke og samfunn?

Neste kapittel: Valg og verdier