Flere sentralkirkelige aktører kommer på banen

Kirkens u-landsinformasjon (KUI, senere Kirkens nord-sør informasjon) har eksistert siden begynnelsen på 1970tallet og har som hovedoppgave å drive informasjon om forholdene i utviklingsland i sør. Her er spørsmål om miljø- og ressursforvaltning naturlig nok sentrale. Innenfor Kirkerådet var et utvalg for forskning og utredning, senere omgjort til sosialetisk utvalg under Kirkens diakoni- og samfunnsråd, det fagorganet som jobbet med feltet.

1973 ble det avholdt en konsultasjon om miljø- og ressursspørsmål. Det ble avgitt høringsuttalelser til offentlige utredninger og meldinger, samt tatt initiativ til utgivelser og konferanser. Første publikasjon fra Kirkerådet var ”Mennesket og miljøet” i 1975. Tre år senere, i 1978, kom boken ”Mot et samfunn i likevekt” som omhandlet de nordiske kirkers arbeid med ressurs- og miljøspørsmål. Kirkerådet hadde også en egen gruppe som arbeidet med energispørsmål, og som sto bak boken ”Energi over alle grenser” i 1983. Noen av disse bøkene har ført til at enkeltpersoner fikk et livsvarig engasjement på området.

1979    Bispemøtets uttalelse om en ny internasjonal økonomisk ordning

FN har siden 1964 avholdt en rekke konferanser om handel og utvikling (UNCTAD). UNCTAD V ble avholdt 1979 i Manila på Filippinene. På denne bakgrunnen drøftet Bispemøtet samme år en rettferdig og mer likeverdig fordeling av verdens ressurser og økonomiske goder. I uttalelsen roses den norske regjeringen for sin konstruktive rolle i forhandlingene, og sier at den ”bør få støtte fra alle kristne som kjenner sitt samfunnsansvar”.

Man gir en teologisk begrunnelse for dette ved å vise til at både like rettigheter for alle mennesker og menneskenes forvalteransvar for skaperverket er begrunnet i Bibelen. Uttalelsen understreker også at frelsen også omfatter Guds skaperverk.

Det vises til de mange advarsler til de rike om ikke å utnytte de fattige, og Jesu forkynnelse og handlinger som oppfordrer til praktisk nestekjærlighet.

Ut i fra dette sier man at Skriften og bekjennelsens klare ord bør få konsekvenser for ordningen av den internasjonale økonomi. Man støtter nasjonenes råderett over egne ressurser, endringer i det internasjonale finanssystemet, bedre organisering av råvarehandelen, lettere adgang til produksjonsteknologi, markedsadgang til rike land, økt samarbeid mellom u-land, tiltak for å slette u-landenes gjeld samt å øke bistand. Det sies:

” For de rike landene vil UNCTAD V bli en regnskapets time, men også en etisk prøvestein og en utfordring til å komme verdens fattige i møte”. Biskopene kaller hele det norske folk til besinnelse på det ansvar vi- som et av verdens rikeste land- har når det gjelder å bidra til at urettferdigheten i verdenssamfunnet blir overvunnet. Kirkens medlemmer formanes til ”en personlig holdning som gjør oss mest mulig fri fra et påtvunget press om levestandard og høyt forbruk. En ny holdning kan hjelpes fram i et levende menighetsfellesskap, og er kirkens og den enkeltes solidaritetshandling med verdens fattige folk.”

Biskopene avslutter sin uttalelse i 1979:

Økt materiell vekst i Norge innebærer en trussel mot den natur vi er satt til å forvalte, og mot vår neste som vi er kalt til å elske som oss selv. Hvis vi stadig er opptatt av å øke vår egen velstand, vil dette forsterke vår selvopptatthet og bety en trussel for troen og det nye liv som vi er kalt til i Jesus Kristus, ”han som ble fattig da han var rik, for at dere skulle bli rike ved hans fattigdom”. (2. Kor. 8. 9.)

Uttalelsen er gjengitt i heftet ”Det skal være likhet – kirkelige synspunkter på arbeidet for en ny økonomisk verdensordning” som ble utgitt av Kirkens Informasjonstjeneste i samme år.

Les videre Veimerke 3: 1980årene