«Vår i luften?»
Jeg beskriver en slik opplevd «vårløsning» for kirkens miljøarbeid et annet sted på disse nettsider. At det føltes en høstkveld 2006 at det var vår i luften. Noe var i ferd med å skje. Al Gore var på Norgesbesøk. Hans film ”En ubehagelig sannhet” førte til at klima- og miljøspørsmål fikk mer og mer oppmerksomhet i hele verden. Til og med ukebladene og løssalgsavisene begynte å bli opptatt av dette. Flere og flere mennesker i Norge virket interessert og engasjert. Vi lurte på: Ser vi tegn på at flertall av befolkningen våkner opp og erkjenner at vi må endre kurs? Jeg tenkte på Bellkurven i Rogers modell for innovasjoner.
2007 – et år med mye oppmerksomhet
Publiseringen av rapportene fra FNs klimapanel i løpet av 2007 forsterket denne trenden ytterligere. Markeringen av FN’s miljøverndag i juni 2007 i Tromsø, med en stor forskningskonferanse i regi av regjeringen, Nobels fredspris til Al Gore og klimapanelet i oktober 2007 bekreftet dette ytterligere. Også for kirkens arbeid på feltet var dette klart en meget god tid.
Vi var tungt involvert i markeringen i Tromsø juni 2007 med en stor økumenisk gudstjeneste i Ishavskatedralen som ble overført av NRK. Vi hadde utarbeidet og sendt ut til alle menigheter gudstjenestemateriell til feiring av Skaperverkets Dag.
Det smeltende isfjell og en glødende Desmond Tutu som predikant gjorde inntrykk på en fullsatt kirke. Under inngangsprosesjonen sang et kor et afrikansk kyrie: ”Szenzenina, hva har vi gjort?” Dette ropet traff svært mange rett i hjertet, både vanlige folk, forskere, politikere og miljøvernere. Ikke bare jeg kjente en stor klump i halsen.
I ettertid ser jeg at dette var et glimrende eksempel på det «hymniske språket» som tidligere biskop Finn Wagle har vært så opptatt av, et språk som taler til hjertene.
”Truet liv – troens svar”
I slutten av 2007 vedtok Kirkemøtet 2007 i saken ”Truet liv – troens svar” enstemmig at man skulle sette i gang et tiårig arbeid med fokus på endringer i kirke og samfunn i retning bærekraft. Dette ble senere ”Skaperverk og bærekraft – et felles tiår for endring i kirke og samfunn”, et omfattende økumenisk samarbeidsprosjekt medd Norges Kristne Råd og Kirkens Nødhjelp som hovedsamarbeidspartnere.
Et nytt Norgeskart?
Kirkeledelsen ønsket tydeligvis å være blant innovatørene for miljø og bærekraft. Men gjaldt dette også nå resten av Norges befolkning? Noe senere kom meldinger som syntes å bekrefte dette. Under overskriften ”Det nye Norgeskartet” skrev Aftenposten 28. mars 2008:
Vi har snudd! Vi er ikke lenger bare opptatt av å skaffe oss flere ting. Den siste versjonen av Norsk Monitor viser at vi blir mindre materialistiske. …
Helt siden vi begynte midt på 80-tallet, har vi sett at nordmenn er blitt mer materialistiske. Vi er blitt mer og mer opptatt av nytelse, forbruk og ting. Helt til for to år siden. Da så vi for første gang at den utviklingen snudde. Årets rapport bekrefter trenden; vi har endret kurs, og beveger oss fra materialisme mot idealisme.- På aksen idealisme/materialisme er vi nå tilbake på samme nivå som tidlig på 80-tallet. Vi ser det blant annet ved at folk er mer bekymret for miljøet, mer opptatt av forskjellen i verden, og positive til u-hjelp – og vi er mer fornøyde. Vi ble ikke mer fornøyde mens vi beveget oss i materialistisk retning.
Pendelen svinger tilbake: Klimarealistene og finanskrise
Men så kom de såkalte ”klimarealistene” og finanskrisen. Enkelte forskere og en god del andre kom på banen og fortalte oss at klimaendringene ikke var menneskeskapte likevel. I hvert fall hadde vi ikke nok bevis for denne påstanden. Vi hadde ingen grunn til å endre atferd. Og når finanskrisen for alvor slo inn over oss høsten 2008, så ropte både handelsnæringen og finansministeren fra SV: ”Løp og kjøp!”.
Våren 2010 viste en ny utgave av rapporten fra Norsk Monitor at pendelen hadde svingt tilbake i materialistisk retning. En trendanalytiker skriver på sitt nettsted:
De trendanalyser jeg har lagt fram de siste to år (stemmer) forbløffende godt med fasiten» som Norsk Monitor på mange måter er i «vårt fag» som handler om nettopp å forutse endringer i norske forbrukeres holdninger og atferd. Noen ting som kommer fram er:
Synkende miljøinteresse: Færre nordmenn er opptatt av klimatrusselen og miljøet.
Mer materialistisk orientering: Som ofte er en konsekvens etter økonomisk uro.
Tilbakegang i «søkende» og alternative holdninger: Mindre religion, alternativt søkende, mer fornuft. [1]
[1] http://nano.fremsikt.no/ferske-data-fra-norsk-monitor-dokumenterer-ve
Les videre Kristen tro som kilde til grønt engasjement?