Mine valg, mine handlinger og deres konsekvenser

Som Bonhoeffer lurer jeg noen ganger på hvem jeg egentlig er. På jobben, i fritiden, overfor  familie, venner, naboer og kolleger. Hvordan er jeg blitt den jeg er blitt? Gjør det jeg gjør? Det er i de mange hverdagsvalgene i mitt handlingsrom at jeg lever ut min identitet.

Mine valg

Hva skjer i mitt hode før jeg handler og mens jeg handler? Hva fører til god eller dårlig samvittighet? Jeg har for meg selv utviklet en enkelt modell som viser sammenhengen mellom valg, motiver og behov, erfaring, samt påvirkningen utenfra og innenfra:

Hver dag så lenge jeg lever kommer jeg opp i hundrevis av handlings- og valgsituasjoner. Noen ganger treffer jeg store beslutninger etter nøye overveielser, men oftest handler jeg uten at jeg i det hele tatt tenker så mye over hva jeg gjør og velger.

Mine handlinger har konsekvenser, både for meg, mine medmennesker og omverdenen.

Hans Jonas oppfordrer oss til å ta til og med de konsekvenser i betraktning som skjer langt borte, eller i fremtiden. Han ønsker å etablere ansvar som prinsipp.

Jeg er ansvarlig for det jeg gjør, overfor meg selv og min samvittighet og overfor samfunnet. Hva er det egentlig som påvirker meg i mine valg?

Mine behov

Drivkreftene bak mine handlinger kalles gjerne motiver. Det kan være mange ulike ting som alene eller sammen bestemmer min atferd. Verden rundt meg påvirker meg hele tiden. Det skal vi komme tilbake til. Men det er også en rekke indre faktorer som jeg forholder meg til. Mine behov er en del av dette bildet. Abraham H. Maslow har satt opp en ”behovspyramide”. Han mener at noen av dem er mer grunnleggende enn andre.

Helt basalt er de fysiologiske behov, som behov for mat og drikke, søvnbehov, seksualdriften, osv.. Blir disse behovene sterk nok, så overstyrer de mange andre handlingsfaktorer.

Deretter kommer mitt behov for sikkerhet, fulgt av behov for kjærlighet og tilhørighet. Først på toppen avbehovspyramiden kommer mitt ønske om selvrealisering. Jeg ønsker å utnytte mine muligheter maksimalt. Vi er i dag oppdratt til å dyrke en karriere. Det var ingen selvfølge for tidligere generasjoner. For de fleste mennesker på jorden er det også i dag mer nærliggende å tenke på mat enn på selvrealisering.

Erfaringer og modeller

I samspill med verden rundt meg, gjør jeg erfaringer og lagrer ufattelige mengder av informasjon i min hukommelse. Her skapes det over tid en referanseramme for senere sanseinntrykk.

Som tidligere nevnt er vårt hjerne et meget avansert organ. Vi skjønner mye, men fremdeles er det meste en gåte: Hvilke molekyler rommer min erfaring? Hvor sitter mine holdninger og min samvittighet?

Vi lærer gjennom erfaringer. Men hvor kan jeg gjøre gode og relevante erfaringer for et godt samspill med mine medmennesker og miljøet? Hjelper det å lese gode bøker?

Ofte orienterer jeg meg i mine handlinger også etter modeller og forbilder. Jeg har allerede nevnt noen av mine forbilder i livet. Kan jeg være et forbilde for mine barn?

Mange barn og unge har et stort og skrikende behov for voksenkontakt. De trenger voksne modeller. De gjør som vi gjør, ikke som vi sier.

Ytre påvirkning: Medie- og forbrukersamfunnet

Vår hverdag er ikke lenger på åkeren og i fjøset. For de fleste er den digital. Uendelige mengder av informasjon er til en hver tid tilgjengelig via TV, satellitt, internett, osv.

Hva visste min bestefar da han var 10 år i 1915? Hva visste jeg i 1968? Hva min sønn i år 2000?

Men til tross av denne informasjonsflommen går vi kanskje glipp av noe vesentlig. Det er ikke mangel på informasjon. Men hvem velger hva som sendes på TV? Hvilke nyheter slippes igjennom i Dagsrevyen? Hva er viktig informasjon, og hva er manipulasjon? Hva får jeg vite gjennom realityseriene og fotballkampene, nyhetene og debattprogrammene? Hva får jeg ikke vite?

Reklame

Det settes inn enorme ressurser for å påvirke meg. Ikke minst som forbruker. Forskningen viser at vi blir møtt med ca. 900 reklamebudskap i løpet av et døgn: Ikke gå glipp…, du fortjener det!…, må ha det, bare må ha det!…, løp og kjøp!

Reklamens første budskap er ofte: Du er ikke god nok som du er. Du har ikke de riktige tingene. Deretter har dem heldigvis budskap nummer to på lur: Kom til oss. Vi kan gi deg det du trenger. Hva gjør denne påvirkningen med oss? Er vi blitt tingrik, men tidfattig?

I stor grad styrer jeg selv av- og påknappen for den informasjonen jeg blir foret med. Jeg velger aviser og tidsskrifter jeg kjøper, nettsteder jeg bruker jevnlig. Vi har alle en tendens til å søke den informasjonen som bekrefter våre meninger.

Kommunikasjon og medmennesker

Det er i utgangspunktet livsnødvendig å filtrere informasjon. Ikke alt kan og bør nå vår bevissthet og skal reflekteres. Noen kanaler bør jeg stenge. Men kanskje bør jeg snakke mer med menneskene rundt meg. Både om vær og vind, og om meningen med livet. Åpen kommunikasjon inneholder et enormt læringspotensial for den som tør å åpne seg. Tør vi møte hverandre? Klarer vi å lytte til hverandre?

Ytre og indre handlingsgrenser

Gjennom all min erfaring, alle møter og all informasjon dannes det i løpet av livet mine vaner, holdninger og verdier. Jeg utvikler en samvittighet: Dette gjør du bare ikke!, sier en stemme inn i meg.

På samme måte pågår det kontinuerlig en dialog i samfunnet om hva som er akseptert, og hva som er forkastelig eller umoralsk. Kanskje til og med ulovlig. Vi lager lover som skal danne et rammeverk rundt våre handlinger. Det begrenser oss, men først og fremst beskytter det oss.

Hvert demokratisk samfunn trenger samtalen rundt hva vi ønsker og krever, og hva vi vil unngå og forby. Vi trenger hele tiden en løpende dialog om fellesskapets og samfunnets verdier.

Våre forskjellige handlingsrom

Handlingsrommene er ikke konstant, men avhengig av tid og sted. Tenk deg et hus med mange ulike rom. Svære stuer og små bøttekott. Du kan oppholde deg i alle disse ulike rommene, men ikke samtidig. Når du befinner deg i et rom, er du omgitt av grenser: vegger, tak og gulv. Men innenfor rommets vegger kan du utfolde deg fritt.

Se for deg at du sitter i et bittelite rom. Her skal du leve og virke. Du vil snart møte veggen og bokstavelig talt kjenne dine begrensninger. Den som derimot har en svær stue å boltre seg i, har et helt annet handlingsrom og helt andre muligheter til å sette sine planer og tanker ut i livet.

For meg er dette et godt bilde som visualiserer en menneskelig grunnerfaring. Vi kan se dette bilde fra forskjellige perspektiver.

Livsløpet

Når vi blir født, er vi fullstendig hjelpeløs og avhengig av at andre tar seg av oss: Varme, nærhet, beskyttelse, mat, hvile – det er som regel våre nærmeste, mamma og pappa som må gi oss alt dette. De bærer oss på sine armer og skifter bleier når det trengs. Det er verken logisk eller rettferdig å forvente ansvarlig og selvstendig handling fra en baby. (En liten degresjon: På denne bakgrunnen er det oppsiktsvekkende at Gud nettopp ble en baby i julenatten!).

For hver dag som går, så utvider seg umerkelig babyens egen handlingsrom. Den smiler og lærer å kommunisere sine behov. Etter hvert kan den krabbe, og til slutt gå. I barnehagens lek lærer den samhandling med andre og i skolen tilegner den seg masse kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Handlingsrommet blir større og større.

Gode karakterer gir muligens mange valgmuligheter når det gjelder yrke. Apostlenes hester blir etter noen år avløst av sykkel, og senere moped og bil. Barnet erobrer større og større områder. 18åringen reiser kanskje med sin klasse en tur til New York eller London. Verden er i dag for mange av Vestens beboere nesten blitt en landsby.

Etter studier og eller yrkesutdanning begynner yrkeskarrieren. Man stiger i gradene, inntekten vokser. Det samme gjør mine handlingsmuligheter.

Den som har stor inntekt, et stort formue, flere styreverv og mye makt, har et gedigent handlingsrom. Man får større frihet, men også mer ansvar.

Den dagen jeg fyller 18 år kan jeg ikke bare ta lappen, men er også strafferettslig ansvarlig for mine handlinger.

Etter hvert i livsløpet blir også begrensningene (på nytt) tydeligere og tydeligere. Livspartner, barn, gamle foreldre og slektninger, gjeld, arbeidsløshet, helseproblemer kan være begrensinger som setter rammer for hva jeg kan gjøre.

Et maleri fra slutten av 1800tallet med tittelen «Mandens alder» viser mannens liv fremstilt som en trapp, og femtiåringen står på toppen: «50 år, erfaren mann, vet hva han vil og hva han kan» er teksten på hans sokkel. Man(n) er på topp.

Siden går det trinnvis nedover. 60, 70, 80, 90 år. Selv om flere og flere er sprek og aktiv lenge er det ikke til å komme forbi at mine muligheter blir færre, mine begrensninger tydeligere.

Når jeg muligens til slutt er pasient på et pleiehjem, er sengeliggende og har mistet kontroll over mine kroppsfunksjoner eller er blitt aldersdement, så er jeg på nytt fullstendig avhengig av andre. Igjen må andre gi meg mat og skifte bleier ved behov. Mitt handlingsrom er på nytt blitt veldig liten.

Hjemme i Norge eller Mali

Liknende forskjeller som i tid kan vi se i rom: Man sier i et ordtak at noen er født med gullskje i munnen. En baby som er født i en middelklassefamilie i Norge, eller på landsbygda i Mali eller Haiti har fra starten av svært ulike forutsetninger.

Skolegang, tilgang til mat og drikke, mulighet til å få arbeid og inntekt – absolutt alt kan være skeiv fordelt.

Ansvar tilsvarende mine handlingsmuligheter

Jeg mener at alle mennesker til en hver tid og på alle steder har et ansvar som er i samsvar med de handlingsmulighetene vedkommende har.

En beboer i en landsby i Mali har sannsynligvis færre valgmuligheter enn de fleste i Norge, en treåring bærer ikke det samme ansvar som en førtiåring, en fabrikkeier har et større handlingsrom enn en arbeidsledig.

I demokratiske samfunn gir oss vår stemmeseddel handlingsrom og ansvar. Et verv som politiker i regjering, kommunestyret og Storting det samme.

I årenes løp har jeg observert at mange har en tendens til å undervurdere sine muligheter: «Det nytter ikke likevel. Jeg kan ikke gjøre noe» Vi lar oss prege av avmaktsfølelse og ansvarsfraskrivelse. Men det holder ikke. Tvert i mot bør vi få øynene opp for våre mange muligheter Våre dager er full av både store og små handlinger og valgmuligheter. De fleste får liten eller ingen oppmerksomhet fra oss. Har vi blitt for dorsk og snill?

Neste: Tanker om tid