I løpet av 2011 jobbet man med en midtveisevaluering av arbeidet. Alle parter oppga offentlig synlighet og større politisk påvirkning som en klar merverdieffekt av prosjektet. Man har fått større bevissthet og har samarbeidet mer. Norges kristne råd gleder seg over mer lokaløkumenisk samarbeid. Kirkens Nødhjelp vektlegger betydningen av den teologiske og kirkelige forankringen og involvering av det kirkelige topplederskapet i påvirkningsarbeidet i Norge: «Det gir økt forståelse av kirkenes bidrag inn i den samfunnspolitiske samtale og påvirkning av beslutningstakere i politikk og næringsliv.»
Samisk Kirkeråd nevner flere tiltak som har knyttet urfolksspørsmål og spørsmål om miljø, klima og bærekraft sammen, bl.a. undertegnelsen av Interfaith Climate Manifesto i Uppsala november 2008, samarbeid med Sametinget i Norge og Samiska rådet i Svenska kyrkan om forvaltning av åndelige verdier i dagens Sápmi, deltakelse på Parliament of the Worlds Religions konferanse om urfolk og klimaendringer og samarbeid med Mellomkirkelig råd om arbeid mot Statoils involvering i oljesandproduksjon i Canada.
Mellomkirkelig råd sier at prosjektet har bidratt til at klima- og miljøspørsmål har fått høyere prioritet i rådet, og en sterkere og bredere offentlig synliggjøring av det kirkelige miljøengasjementet, noe som bidra til å oppfylle MKRs mandat.
Kirkerådet understreker at man hele tiden har vært opptatt av å ivareta det helhetlige og omfattende «bærekraft»-perspektivet i prosjektet, som gjenspeiler seg i prosjektets visjon og mål. Bispedømmene føler ikke at Skaperverk og bærekraft har ført til et løft for arbeidet, og de fleste føler at «miljø- og klimasaken» går i motbakke og har fått stor konkurranse om oppmerksomhet og ressurser fra mange andre viktige tema i kirken, som blant annet gudstjeneste- og demokratireform. Det var store forhåpninger regionalt om at samarbeidet ville føre til økt økonomisk støtte til kirkens miljøarbeid, også lokalt og regionalt. Når det ikke skjer, oppleves dette demotiverende.
Spørreundersøkelse blant menigheter
Spørreundersøkelsen blant menighetene, der 230 av 700 menigheter svarte, bekrefter bispedømmenes svar. Kort oppsummert:
– Det er en veldig tydelig forskjell på både kjennskap, bevissthet og aktiviteter mellom menigheter som har en diakon (diakonimedarbeider), og de som ikke har det.
– Omtrent en tredjedel av alle menighetene som svarer, er grønne menigheter.
Det er store forskjeller mellom bispedømmene. Det oppleves ikke som vanskelig å bruke dette verktøyet.
– Omtrent 60 % kjenner til nettsiden www.gronnkirke.no
– Over halvparten feirer Skaperverkets Dag, over to tredeler feirer regelmessig friluftsgudstjenester, og et stort flertall har integrert temaet som del av menighetenes forbønn.
– Litt over halvparten har en diakoniplan hvor temaet er integrert.
– Nesten alle samarbeid med KN om fasteaksjonen, men i mindre grad med andre menigheter, sitt bispedømme eller lokale lag og foreninger og lokale beslutningstakere er ikke spesielt sterkt.
– Hindringsfaktorer er mangel på arbeidsressurser og nedprioritering i konkurranse med andre oppgaver. Det er viktig at noen i menigheten «tar tak» i saken.
Integrering i andre områder
Det har vært et mål å integrere perspektivene miljø, forbruk og rettferd i alt arbeid i regi av Dnk, ikke minst i pågående reformprosesser.
Det har skjedd i kirkens visjonsdokument og kommunikasjonsplattform. Spesielt viktig er definisjonen av diakoni i diakoniplanen, som Kirkemøtet vedtok i 2007: «Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Den er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, kamp for rettferdighet og vern om skaperverket.»
Også i den trosopplæringsplanen er anliggendet ivaretatt. Temaet tas jevnlig opp av Ungdommens kirkemøte (UKM). I gudstjenestereformen har man bevisst tatt med perspektivene fra Skaperverk og bærekraft, både i innledningen til gudstjenestepermen, i tekstene til arbeid med forbønnen, i den nye tekstboken og i veiledningen til gudstjenesteordningen. Her er spesielt feiringen av Skaperverkets dag nevnt flere steder. Skaperverket er også et hovedtema blant de mange tusen salmene som er kommet inn i forbindelse med arbeidet med ny salmebok for Dnk.
At disse perspektivene så tydelig er innarbeidet på alle disse områdene, kan på sikt være avgjørende for å befeste forståelsen av vern om skaperverket som en sentral og integrert del av kirkens liv og arbeid.
Les videre Vm 17: 2013 – Klimavalg 2013