Kone, familie og nytt hjemland

I studietiden og i studentgruppen til SMD ble jeg kjent med Bjørg, en norsk jente som studerte medisin i Tyskland. Vi ble kjærester og giftet oss i 1984, og flyttet samme året til et annet sted i Tyskland for å sluttføre studiene våre. Hun som lege i praktikum ved universitetssykehuset i Giessen, jeg først et år som journalist i et kirkelig pressebyrå, og siden som student ved praktisk pedagogisk seminar i Giessen. Her underviste jeg elever fra 5. til 13. klasse ved et gymnas i kristendom, naturfag og biologi.

Bjørg er oppvokst i en av Oslos statskirkemenigheter. Her, og i KFUK/Ms speider – og idrettsarbeid hadde hun sin kirkelige bakgrunn og identitet.

I vår tid i Tyskland valgte vi å slutte oss til den protestantiske menigheten i den landsbyen vi bodde i, og jeg meldte 1984 overgang fra min frikirke til ”Evangelische Landeskirche im Rheinland”.

Å dele livet hver dag med et annet menneske, å etablere et ”vi” fra to selvstendige ”jeg”, som attpåtil kommer fra forskjellige land, tros- og familietradisjoner stiller krav og byr på både gleder og utfordringer. Det samme gjør overgangen fra studentlivet til jobb, første erfaringer som lege, journalist og siden lærer.

Haslenesset

To år senere flyttet vi til Norge og bosatte oss på familiegården til Bjørgs familie på Nesodden. Her har vi levd siden, på bondelandet, men nær hovedstaden. Her vokste våre to barn opp, en gutt og en jente, som nå allerede er voksne og studenter. Her har vi vært engasjert i vår lokale kirkemenighet.

Jeg elsker nærheten til naturen, å kunne grave i jorden, plante, høste, hogge ved, snekre, gå på jakt, være på fjellet, se på dyrelivet rundt oss på alle kanter. 

I Norge fikk jeg høsten 1986 umiddelbar jobb på en stor ungdomsskole i Drøbak. Over 500 elever mellom 14 og 16 år var en krevende utfordring. Men jo lenger jeg jobbet med dem, jo mer opplevde jeg det som meningsfylt å forsøke å skape en god og trygg skolehverdag, og å tilrettelegge etter beste evne for den enkeltes læring. Jeg ble mer og mer opptatt av fenomenet ”læring”: Hva er dette egentlig? Hvordan skjer det? Hva ligger bak min oppførsel og mine valg? Hvordan formes kunnskaper, ferdigheter, verdier og holdninger? Hva er egentlig gode valg og et godt læringsmiljø?  

I slike spørsmål kunne jeg dra veksler fra mine studier av atferdsforskning og økologi, som hadde vært tema for min hovedfagsoppgave i biologi, men også fra pedagogikkens læringsteorier og teologiens etikkundervisning. Jeg engasjerte meg i formuleringen av skolens pedagogiske plattform, elev- og læringssyn. Seiersten ungdomsskole ble en meningsfull arbeidsplass i årene 1986-1996. 

Dette var min bakgrunn og referanseramme når jeg ”skiftet beite” sommeren 1996. Jeg søkte og fikk en stilling som konsulent/ senere rådgiver og seniorrådgiver for miljø- og samfunnsspørsmål i Kirkerådet. Det er fra dette nye perspektivet jeg beskriver Den norske kirkes arbeid med miljø, forbruk og rettferd.

I neste hovedkapittel Nøkler og knagger vil jeg forsøke å beskrive hvordan mine studiefag har blitt til nettopp nøkler og knagger for å forstå og sortere ny kunnskap og erfaringer i livet og jobben.