Kirkelig uttalelse om norsk energi- og klimapolitikk

Mellomkirkelig Råd: Uttalelse om norsk energi- og klimapolitikk

KM-vedtaket fra 1996 ble også utgangspunkt for en rekke andre aksjoner og tiltak. Vedtaket var utgangspunkt når MKR valgte å avgi en uttalelse om norsk klima- og energipolitikk i 1997. Med begrunnelse i Bibelens skapertro og menneskets forvalteransvar, samt vårt globale kirkefellesskap, så uttalelsen, føler kirken seg forpliktet til å sette rettferdighet og rett forvaltning av skaperverket på dagsorden, for ”å motarbeide apati som sprer seg i samfunnet i forhold til troen på at engasjement nytter og at politikk kan endres”.

Uttalelsen sier at det må legges mye mer vekt på langsiktig tenkning, og kritiserer at regjeringens langtidsprogram 1998-2001 forutsetter en tredobling av det private forbruket innen år 2050 som et premiss for sin framtidsplanlegging. Man krever en solidaritetsetikk som forhindrer at ” land med størst økonomisk og politisk forhandlingsstyrke bygger sin økonomi på et produksjons- og forbruksmønster som innebærer at fattigere land får handlingsfriheten begrenset”.

Det sies” Kirkemøtets brev «Forbruk og rettferd» oppfordrer oss alle til å bidra til at en debatt om et tak for vekst og forbruk i de rike land kommer i gang. Det pekes både på behovet for en endret personlig livsstil som frigjør ressurser til andre menneskers beste (slik som gjennom misjon og internasjonal diakoni) og deltakelse i samfunnsmessige prosesser som krever politiske endringer (slik som Lokal Agenda 21)”.

Det minnes om den forpliktelsen norske myndigheter har påtatt seg til å stabilisere norske utslipp av drivhusgasser på 1989nivået, og man kritiserer at ”Det som har skjedd etter Rio-konferansen gir grunn til å etterlyse en sterkere vilje til å oppfylle denne målsetting”.

Det er i denne sammenhengen at MKR er kritisk til en utbygging av norsk gasskraft: ”Etter Mellomkirkelig Råds vurdering er det – på det nåværende tidspunkt – derfor mer som taler mot enn som taler for bygging av gasskraftverk.” Man oppfordrer bispedømmerådene og menighetene til å følge opp Kirkemøtets vedtak.

”Som kristne har vi alle et samfunnsansvar, både gjennom vår livsstil og ved å delta i dialog og debatt om konkrete etiske spørsmål. Fordi dette engasjementet er rotfestet i vår kristne tro, har det også sin naturlige plass i det gudstjenestefeirende fellesskap”.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.