Nye inntrykk, ny viten og nye spørsmål. Hvordan kan jeg sortere disse og gjøre dem til en integrert del av min kunnskap og erfaring?

Alle som jobber med et fagfelt, uansett hvilket, vil med tiden skaffe seg nye kunnskaper og nye ferdigheter. Som regel er det jo også en eller annen utdanning som i starten av arbeidslivet skal forberede meg på de utfordringene som jeg senere vil møte.

I tillegg er det de erfaringene og erkjennelsene som jeg gjør i løpet av min praksis, som hjelper meg å forstå og sortere alle inntrykk som jeg møter. Jeg får erfaring, dvs. flere og flere ”mentale knagger” som jeg kan bruke for å utvikle et helhetlig bilde av den virkeligheten jeg opererer i.

Slik også i mitt arbeid med miljø, rettferd og sosialetikk i kirken. I dette kapittelet vil jeg dele mine tanker om temaer og ”mentale knagger” som i årenes løp har blitt viktig for meg, og som har hjulpet meg å forstå den sammensatte virkeligheten jeg jobber i med kirke og bærekraft.

Hvordan skal vi forholde oss til de omfattende problemer med jordas klima og miljø, økonomi og politikk? Er det hverdagsvalgene til den enkelte som er viktig for å få til endring, eller er det bare de store samfunnsprosessene som er vesentlig? Bør vi satse på å styrke individualetikk eller sosialetikk?

Jeg ser innledningsvis på sider ved mine tre studiefag, før jeg fortsetter med individet. Hva med den enkeltes syn på livet, hennes/hans handlingsrom og ansvar? Hvilke «briller» har jeg utviklet som preger mitt syn?

Vi lever i tid og rom, helt konkret. Derfor kan det være nyttig å dele tanker om vårt forhold til tid og sted.

Til slutt beskriver jeg to modeller som beskriver samfunnets verdier og endringsprosesser, og gir en kritikk av noen sentrale dominerende paradigmer i samfunnslivet.

Neste: Biologi: livets vitenskap