Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon. (Matt 6,24)

Det er både en naturlig sammenheng og en mulig verdikonflikt mellom et kristent livs- og verdisyn og økonomiske spørsmål. Dette viser tydelig ovenstående sitat fra Jesu bergpreken.

Slik starter saksorienteringen til en kirkerådssak om økonomi og bærekraft i desember 2017. Med dette skulle et langt arbeid med en utredning om økonomi og etikk frem mot en Kirkemøtebehandling av økonomiske spørsmål våren 2018.

Men slik gikk det ikke. Kirkerådet valgte å trekke saken fra sakskart, etter en anbefaling fra Mellomkirkelig Råd, og sendte den tilbake til sekretariatet for videre bearbeiding og vurdering. Om, når og hvordan det blir en slik sak vites ikke pr. dags dato.

Andre bedømte utredningen adskillig mer positivt. Vi hadde forelagt utredningen til tidligere styreleder i Forum for utvikling og miljø og langvarige kommunikasjonssjef i Utviklingsfondet, Andrew Kroglund. Han skriver bl.a.:

Det foreliggende dokumentet er mer enn relevant, både innad i det kirkelige og utad i samfunnet for øvrig. Den røde tråden er klar nok og sjeldent har jeg lest et dokument som er så ‘up to date’ på det siste som er skrevet om tema bærekraft. Dokumentet er derfor interessant langt utover de kirkelige kretser.

Kroglund viser i sin redegjørelse til flere nyhetssaker, bl. a. om slavehandel med flyktninger og miljøproblemer pga. overforbruk, og mener «at vi trenger dybderefleksjoner inn i alle ledd av samfunnsveven.» På spørsmålet om det mangler noe, er direkte feil eller andre mangler, skriver han:

Jeg kan ikke se at det er noen hovedperspektiv som mangler. Det er heller ingen direkte feil som jeg finne. Det dreier seg mer om ulike perspektiv, som man enten deler eller ikke. Om det er noen problematisk med dokumentet måtte det være at det er relativt langt og i partier litt «snirklete» skrevet.

Her kan man lese både sakspapiret til Kirkerådet, vedtakene i Mellomkirkelig Råd og Kirkerådet, samt selve utredningen «Ansvarlig forvalter – kirkelige perspektiver på økonomi, etikk og bærekraft».

Ungdommens kirkemøte behandlet saken under overskrift «Sykt rik» høsten 2017. Her kan du lese sakspapir og vedtak fra UKM.

Det er tid for konkret handling. Vi har ingen rett til å ødelegge Guds skapte verden. Nå må vi alle ta ansvar og samarbeide.

Slik starter en oppsummerende kronikk fra styringsgruppe til Skaperverk og bærekraft januar 2017. I lys av økende klimaendringer må kirkene holde vi fast menneskets ansvarlighet for å forvalte jorden og fordele dens ressurser med klokskap og rettferdighet. Vi vil fremheve betydningen av et etisk rammeverk for vern av skaperverket, og at dette må gi seg utslag i konkret handling lokalt, nasjonalt og ­internasjonalt.

Det sies at prosjektet har fokusert på både en trosmessig og vitenskapsbasert forankring:

Materiell velstand og stadig økende forbruk er ikke svaret på alle menneskelige behov.

Ved å løfte fram en slik forankring og ved å presentere konkrete handlingsalternativ, har kirkene sammen bidratt til mening, håp og framtidstro. Vi har bidratt med videreutvikling av konseptet grønne menigheter, med kampanjer som «Klima­pilegrim 2015» og med samarbeid med andre sivilsamfunnsaktører gjennom klimavalgalliansen og «Broen til framtiden». Vi er mange­ som ønsker å bidra til en bærekraftig framtid. Sammen ­
og på mange måter kan vi gjøre mer.

Også Kirmemøtet, den opprinnelige initiativtakeren, sluttet seg i en sak under Kirkemøtet 2017 til styringsgruppas og Kirkerådets vurderingen ved prosjektets avslutning. Kirkemøtet takker i sitt vedtak

for et stort arbeid som er lagt ned gjennom 9 år i prosjektet Skaperverk og bærekraft, og for en grundig sluttrapport. Rapporten gir et omfattende bilde av hva som er oppnådd gjennom prosjektets levetid. Kirkemøtet takker samarbeidspartnerne Norges Kristne Råd og Kirkens Nødhjelp for et godt samarbeid i prosjektperioden.

Kirkemøtet slutter seg også til beskrivelsen av de utfordringene som sluttrapporten skisserer, og understreker behovet for å videreføre erfaringene fra SoB på alle nivå i kirken for å redusere kirkens klimafotavtrykk

Prioriterte områder er; a. Grønn kirke – miljøledelse i praksis, med fokus på grønne menigheter og fellesråd.

Hvilket inntrykk sitter jeg igjen med? Først og fremst glede, takknemlighet og ydmykhet over utrolig mange flotte tiltak, sterke og gode opplevelser og samarbeid og samvær med engasjerte mennesker. Men også uro over alt og alle som ikke ble nådd, skuffelsen over opplevd likegyldighet, nedrakking og latterligjøring, og ikke minst en lengsel etter gjennombrudd på bred front.

Les videre Vm 22: 2017 – Ansvarlig forvalter, kirkelige perspektiver på økonomi, etikk og bærekraft

Den største enkeltkampanjen under Skaperverk og bærekraft har vært Klimapilegrim 2015. Kampanjens utgangspunkt var behovet for mobilisering fram mot Klimatoppmøtet i Paris. I Tyskland ble det planlagt en vandring fra Flensburg i nord, gjennom hele landet over til Frankrike og til Paris som et svar på KVs utfordring om «A Pilgrimage of Justice and Peace».

Planene i Norge ble tilpasset slik at kampanjen dro gjennom hele Norge om sommeren, og siden gjennom Sverige og Danmark. Det endte opp i Flensburg før den tyske vandringen skulle starte.

En ekstern prosjektkonsulent ble ansatt og etter en intens planleggingsperiode ble det mobilisert i alle Dnks bispedømmer. Mange kontaktpersoner innenfor våre kirkelige nettverk og ulike kirkesamfunn var involvert. Det ble opprettet en egen nettside facebookside for kampanjen.

Til slutt kunne man glad og stolt konstatere at det ble arrangert rundt 200 etapper / arrangement med 7000 deltakere, tilbakelagt 60.000 km og samlet inn 9.100 underskrifter.

Kampanjen endte opp sammen med mange andre klimapilegrimsvandringer verden over med overlevering av 1.8 millioner underskrifter til FNs forhandlingsledere like før FNs klimatoppmøte i Paris.

Les videre Vm 21: 2016 – Sluttrapport SoB

Takk for maten! Slik begynner vedtaket fra Ungdommens kirkemøte i 2014 i en sak om mat og matproduksjon i en verden med store klimaproblemer og urettferdig fordeling av ressurser.

UKM minnet om at Jesus lærte sine disipler å be: «Gi oss i dag vårt daglige brød (Matt 6,11):

Sidan den gongen har kristne over heile verda bede denne bønna. Brød og annan mat er livsviktig for oss alle.

UKM drøftet spørsmål rundt matproduksjon og mattrygghet, bl.a. paradokset at myndigheter legger til rette for større og færre gårdsbruk, mens FN tar til ordet for mer agroøkologi og en omlegging av støtte til mindre produksjonsenheter. UKM sier bl.a.:

Ei støtte til lokal matproduksjon må ikkje misbrukast som eit argument for ein streng proteksjonisme som hindrar handel med landbruksvarer frå utviklingsland. Ein kan spørje om det ikkje vil vere betre å produsere maten i andre delar av verda, for eksempel i u-land. Forsking viser at innan år 2030 må den samla matproduksjonen i verda aukast med 30 %. UKM14 meiner derfor at det gir lita meining å stille desse målsetjingane opp mot kvarandre ettersom behovet for ei berekraftig utvikling av framtidig matproduksjon gjeld for heile verda (ikkje berre Noreg eller Afrika).

Marknadsmekanismar og konkurranse har ført til færre, men større einingar hos vidareforedlingsindustrien og matprodusentane. Lokale arbeidsplassar er gått tapt, og produkt og varemerke har mista si lokale tilknyting når produksjonen blir flytta eller flagga ut. Vi er glade for at samarbeid om sporbarheit av mat og bygging av lokale merkevarer medverkar til å ansvarleggjere og bevisstgjere forbrukaren. Som kundar og forbrukarar meiner UKM14 at det er viktig å jobbe for å oppnå dette.

Mat er ikkje noko sjølvsagt, men ein grunn til at vi skal vere svært takksame og audmjuke, og eit uttrykk for at vi er heilt avhengige av samspelet med naturen rundt oss. For kristne er det ein grunn til dagleg å takke Gud for den maten som er gitt oss. Å setje seg inn i tema som produksjon, distribusjon, forbruk og kasting av mat er utfordrande. UKM14 meiner det er nødvendig at forbrukarar får eit meir informert og reflektert forhold til desse temaa. Dette området utgjer ein stor del av klima- og miljøproblema i verda. Store globale og nasjonale forhold er her fletta saman med livsstilsspørsmål på det personlege planet.

UKM behandlet i saken flere sider av en sammensatt problemstilling og vedtok dessuten i en resolusjon å støtte kampanjen for en Framtidsombud av organisasjonen Spire. Her er linkene til saksdokumentet og vedtak i saken.

Les videre Vm 19: Vår 2015 – Dyrevelferd – angår det kirken?

Klimavalg 2013  

Høsten 2011 inviterte Besteforeldrenes klimaaksjon representanter for organisasjonslivet til et møte i Universitet i Oslo. De ønsket å lansere ideen om en stor felles kampanje, og ønsket var å løfte klimasaken høyere opp på den politiske dagsorden i forbindelse med stortingsvalget i 2013.

Det ble etablert en arbeidsgruppe for kampanjen, bestående av representanter fra fagbevegelse, miljøbevegelse og kirke. Jeg deltok i denne gruppen, og siden i kampanjens styringsgruppe. Skaperverk og bærekraft informerte om kampanjen i egne rekker og av 101 organisasjoner som ble med i kampanjen var 30 fra kristne organisasjoner og kirkesamfunn. Også rådsmøtet i NKR sluttet seg til kampanjen.

Det ble utarbeidet en egen kommunikasjonsstrategi fra Kirkerådets kommunikasjonsavdeling som ble evaluert i etterkant. I korte trekk var denne felleskampanjen vellykket ved at klimasaken kom høyt på dagsorden i forkant av valget.

Det vakte stor oppmerksomhet at kirkelige aktører markerte seg tydelig i klimasaken, og det skapte som vanlig debatt omkring kirkens rolle i grenselandet mellom generelt samfunnsengasjert og å ta parti i en politisk sak.

Mens noen satt stor pris på kirkens engasjement, var det andre som mente kirkene blandet seg utidig inn i politikkens sfære, og enkelte politikere ønsket å melde seg ut av Dnk av den grunn. Uansett gjorde Klimavalg 2013 for alvor kirkenes klimaengasjement kjent og anerkjent blant klima- og miljøbevegelsen. Lars Haltbrekken, daværende leder av Naturvernforbundet, uttalte:

Skaperverk og bærekraft har vært tydelig på Norges ansvar og vist bredden blant  miljøengasjerte. Kirken har løftet klimasaken og vært viktige i alliansebyggingen.

Broen til framtiden

Som en effekt av Klimavalg 2013 ble det våren 2014 arrangert en klimakonferanse på Litteraturhuset i Oslo, kalt «Broen til framtiden». Bak konferansen sto representanter fra fagbevegelse, miljøbevegelse, forskning og kirke. Tanken var å løfte fram initiativ fra grasrota for å konkretisere hva som må til for å komme over til lavutslippsamfunnet. Et hovedanliggende var å peke på grønne arbeidsplasser og klimajobber for å imøtekomme frykten mange naturlig vil ha for å miste arbeid i petroleumsindustrien. Konferansen ble en stor suksess og det ble ønske om en ny konferanse året etter. Konferansen ble flyttet til Folkets hus i 2015, 2016 2017 og 2018, og planlegges også der for 2019. Det har blitt gitt ut flere bøker i forbindelse med «Broen til framtiden». Skaperverk og bærekraft, og siden Den norske kirke, har hele tiden vært engasjert i planlegging og gjennomføring av konferansen, og kirkelige aktører har fått en tydelig stemme i samarbeid med fagbevegelse og miljøbevegelse. Nestleder i Norsk Tjenestemannslag Kjersti Barsok, som har vært konferansier for flere av konferansene, uttalte:

NTL har samarbeidet med SoB gjennom Broen til framtiden. Vi har hatt jevnlig dialog om spørsmål knyttet til klima og solidaritet. Gjennom dette har vi lært mer om hverandres ståsteder og perspektiver, og styrket klimaarbeidet vårt sammen.

Les videre Vm 18: 2014 Ungdommens kirkemøte om Vårt daglige brød

I løpet av 2011 jobbet man med en midtveisevaluering av arbeidet. Alle parter oppga offentlig synlighet og større politisk påvirkning som en klar merverdieffekt av prosjektet. Man har fått større bevissthet og har samarbeidet mer. Norges kristne råd gleder seg over mer lokaløkumenisk samarbeid. Kirkens Nødhjelp vektlegger betydningen av den teologiske og kirkelige forankringen og involvering av det kirkelige topplederskapet i påvirkningsarbeidet i Norge: «Det gir økt forståelse av kirkenes bidrag inn i den samfunnspolitiske samtale og påvirkning av beslutningstakere i politikk og næringsliv.»

Samisk Kirkeråd nevner flere tiltak som har knyttet urfolksspørsmål og spørsmål om miljø, klima og bærekraft sammen, bl.a. undertegnelsen av Interfaith Climate Manifesto i Uppsala november 2008, samarbeid med Sametinget i Norge og Samiska rådet i Svenska kyrkan om forvaltning av åndelige verdier i dagens Sápmi, deltakelse på Parliament of the Worlds Religions konferanse om urfolk og klimaendringer og samarbeid med Mellomkirkelig råd om arbeid mot Statoils involvering i oljesandproduksjon i Canada.

Mellomkirkelig råd sier at prosjektet har bidratt til at klima- og miljøspørsmål har fått høyere prioritet i rådet, og en sterkere og bredere offentlig synliggjøring av det kirkelige miljøengasjementet, noe som bidra til å oppfylle MKRs mandat.

Kirkerådet understreker at man hele tiden har vært opptatt av å ivareta det helhetlige og omfattende «bærekraft»-perspektivet i prosjektet, som gjenspeiler seg i prosjektets visjon og mål. Bispedømmene føler ikke at Skaperverk og bærekraft har ført til et løft for arbeidet, og de fleste føler at «miljø- og klimasaken» går i motbakke og har fått stor konkurranse om oppmerksomhet og ressurser fra mange andre viktige tema i kirken, som blant annet gudstjeneste- og demokratireform. Det var store forhåpninger regionalt om at samarbeidet ville føre til økt økonomisk støtte til kirkens miljøarbeid, også lokalt og regionalt. Når det ikke skjer, oppleves dette demotiverende.

Spørreundersøkelse blant menigheter

Spørreundersøkelsen blant menighetene, der 230 av 700 menigheter svarte, bekrefter bispedømmenes svar. Kort oppsummert:

– Det er en veldig tydelig forskjell på både kjennskap, bevissthet og aktiviteter mellom menigheter som har en diakon (diakonimedarbeider), og de som ikke har det.

– Omtrent en tredjedel av alle menighetene som svarer, er grønne menigheter.

Det er store forskjeller mellom bispedømmene. Det oppleves ikke som vanskelig å bruke dette verktøyet.

– Omtrent 60 % kjenner til nettsiden www.gronnkirke.no

– Over halvparten feirer Skaperverkets Dag, over to tredeler feirer regelmessig friluftsgudstjenester, og et stort flertall har integrert temaet som del av menighetenes forbønn.

– Litt over halvparten har en diakoniplan hvor temaet er integrert.

– Nesten alle samarbeid med KN om fasteaksjonen, men i mindre grad med andre menigheter, sitt bispedømme eller lokale lag og foreninger og lokale beslutningstakere er ikke spesielt sterkt.

– Hindringsfaktorer er mangel på arbeidsressurser og nedprioritering i konkurranse med andre oppgaver. Det er viktig at noen i menigheten «tar tak» i saken.

Integrering i andre områder

Det har vært et mål å integrere perspektivene miljø, forbruk og rettferd i alt arbeid i regi av Dnk, ikke minst i pågående reformprosesser.

Det har skjedd i kirkens visjonsdokument og kommunikasjonsplattform. Spesielt viktig er definisjonen av diakoni i diakoniplanen, som Kirkemøtet vedtok i 2007: «Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Den er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, kamp for rettferdighet og vern om skaperverket.»

Også i den trosopplæringsplanen er anliggendet ivaretatt. Temaet tas jevnlig opp av Ungdommens kirkemøte (UKM). I gudstjenestereformen har man bevisst tatt med perspektivene fra Skaperverk og bærekraft, både i innledningen til gudstjenestepermen, i tekstene til arbeid med forbønnen, i den nye tekstboken og i veiledningen til gudstjenesteordningen. Her er spesielt feiringen av Skaperverkets dag nevnt flere steder. Skaperverket er også et hovedtema blant de mange tusen salmene som er kommet inn i forbindelse med arbeidet med ny salmebok for Dnk.

At disse perspektivene så tydelig er innarbeidet på alle disse områdene, kan på sikt være avgjørende for å befeste forståelsen av vern om skaperverket som en sentral og integrert del av kirkens liv og arbeid.

Les videre Vm 17: 2013 – Klimavalg 2013

Many heavens – one earth

Kirkens engasjement ble lagt merke til, også utenfor landets grenser: Til vår overraskelse ble Dnk i slutten av 2009 invitert til Windsor Castle for å motta en pris av Alliance of Religions and Conservation (ARC) og FNs utviklingsprogram for sin langvarige satsing på miljø, klima og bærekraft. Vedtakene fra Kirkemøtene i 2007 og  2008 ble gjengitt i boken Many heavens, one earth som eksempel på et trossamfunns bidrag til å verne om livet på jorden.

Prisen ble overrakt av prins Philip og generalsekretær i FN Ban Ki-moon i Windsor. I oppfølgingen ble Dnk invitert inn i et pilotprosjekt som vil etablere et internasjonalt nettverk av grønne pilegrimsbyer med Trondheim som naturlig medlem i Norge.

Klimaseilas til COPmøte i København

Klimaseilas til København og klimatoppmøte, engasjerte reisende på dekk, Københavns skyline i bakgrunnen

12.– 14. desember arrangerte Kirkens Nødhjelp i samarbeid med Framtiden i våre hender en klimaseilas fra Oslo til COP15- møtet i København. Dette arrangementet ble et hovedtiltak i SoB og den største norske mobiliseringen i forbindelsen med FNs klimatoppmøte. Mange kirkeledere og medlemmer av forskjellige kirkesamfunn var blant deltakerne. Hele danskebåten ble chartret. Blant de mange hundre deltakerne var en samlet ledelse i Dnk, inklusive alle biskoper, rådgivere og ressursgrupper som arbeider med miljøspørsmål. 1200 deltakere var med på klimaseilasen for å kreve en rettferdig klimaavtale og deltok i et mangfoldig program med ledende klimaforskere, politikere og musikere på vei til og fra København. På Rådhusplassen i København overrakte biskop Desmond Tutu på vegne av kirkene over en halv million underskrifter til FNs forhandlingsleder Yvo de Boer, og i domkirken ble det samme dag arrangert en økumenisk gudstjeneste med kirkeledere fra hele verden.

Les videre Vm 16: 2011 – Midtveis, prosjektets merverdi og motbakker

Iverksetting av vedtaket fra Kirkemøtet i 2007 preget Dnks arbeid, som ønsket og bestilt, i den neste 10årsperioden.

Utviklet i løpet av 2008, ble samarbeidsprosjektet lansert, med stor medieoppmerksomhet, februar 2009:

Visjon Skaperverk og bærekraft: Et felles kirkelig tiår for endring i kirke og samfunn

I skaperverket møter mennesket Guds kall: Ta vare på jorden og alle dens rikdommer.

Jordens liv er truet av menneskers ansvarsløse framferd. Troens svar er å mobilisere til vern om skaperverket og bærekraftig forvaltning.

«Skaperverk og bærekraft: Et felles kirkelig tiår for endring i kirke og samfunn» er et økumenisk samarbeidsprosjekt mellom Norges Kristne råd, Kirkens Nødhjelp og Den norske kirke.

I dette samarbeidet vil kirkene:

– være sentrale pådrivere for og bidragsytere til bærekraftige samfunn lokalt, nasjonalt og globalt

– bidra til å sikre en forpliktende, rettferdig og ambisiøs internasjonal klimaavtale, og en bred kirkelig og folkelig oppslutning om dette

– demonstrere et bevisst forhold til miljø, forbruk og rettferd

– skape håp og fremtidstro med ord og handling

Lansering en kald vinterdag

Markering ved Trefoldighetskirken og Stortinget 17. februar, samt avisinnlegg i henholdsvis Dagbladet og Dagen Magazinet førte til offentlig debatt både om oljeutvinning og klima og om kirkenes politiske rolle. Alle store nyhetskanaler i både TV, radio, de fleste riksdekkende aviser, samt mange lokal- og regionalaviser refererte fra markeringen utenfor Stortinget. Debatten pågikk i mer enn to uker og flere kirkeledere ble invitert til TV-programmer i beste sendetid for å begrunne og utdype sitt engasjement. Markeringen utløste både positive og negative reaksjoner, både i samfunnet og innad i kirkene men prosjekts styringsgruppe evaluerte erfaringene at det i all hovedsak var en svært vellykket lansering som lyktes i å løfte frem klimautfordringene ved oljeutvinning og å markere kirkene som aktører på miljøfeltet.

Konferansen «Tro til forandring»
21.–24. mai 2009 arrangerte Norges kristne råd (NKR) med flere konferansen «Tro til forandring – sammen tar vi ansvar for skaperverket» på Menighetsfakultetet med flere hundre deltakere. NKR oppsummerer sitt overordnete inntrykk slik:

Vi lyktes med å skape en møteplass med fokus på kirkelig miljø- og klimaengasjement, og å begrunne dette engasjementet i vår tro. Vi lyktes i noen grad med å skape en større synlighet rundt disse spørsmålene i kirkelige miljøer. Konferansen fungerte som et steg på veien til København og et mer langsiktig kirkelig klimafokus.

Les videre Vm 15: høst 2009 – Besøk i Windsor Castle og seilas til København

Sand, støv, dirrende varme og lange bilturer, grønne rismarker og beitende saue- og storfeflokker langs elva Niger. Men framfor alt flotte og glade mennesker, latter, sang og dans. Mengder av barn i alle aldre, gjestfrihet og hjertevarme. Jeg var så heldig å delta på en studietur til Kirkens Nødhjelp til Mali i oktober 2008.

Vi besøkte en rekke landsbyer hvor KN har prosjekter – fra helse og demokratiutvikling til matsikkerhet, energiforsyning og klimatilpasning i provinsene Gao og Timbuktu.

Vanncisterne og solceller

Vi reiste bl. a. med elvebåt til Tassakane, en landsby med over 1000 innbyggere, der befolkningen tok oss imot på elvebredden med dans og sang i glødende saharasand. I skolegården ble vi vist et 50 kubikkmeter stort lukket basseng med håndpumpe på toppen. Bassenget var bygd av murstein som var produsert av landsbyens kvinner. Regnvannet ble samlet ved hjelp av blikkplater på skolens tak, og ledet i tanken. Det gir skolebarna og landsbyen rent vann i tørkeperioden.

Et lite leirhus i landsbyen med solcellepanel på taket er verksted og base for to av landsbyens kvinner. De ble i et unikt samarbeidsprosjekt i 2007 utdannet til solcelle-ingeniører. Sammen med noen andre kvinner fra i alt tre landsbyer reiste de for et halvt år til India og lærte, i stor grad med hjelp av tegnespråk, oppbygging, funksjon og vedlikehold av solcellepaneler og lamper.

Nå drifter kvinnene solceller og lamper til 60 familier i landsbyen. Barna kan lese på kveldene, kvinnene kan gjøre håndarbeid, og lampene øker også tryggheten i forhold til slanger og skorpioner.

Sårbart med tørke og flom

Mali ligger i Vest-Afrika. Området i nord er del av Sahara-ørkenen, det sentrale området tilhører Sahel-regionen, et tørt slettelandskap, og den sørlige delen har savanneklima. Størsteparten av befolkningen bor i sør, og langs elva Niger som er både drikkevannskilde, matkilde og den viktigste transportveien.

Over 70% av befolkningen lever av jordbruk, og deres levekår er svært sårbar for klimatiske endringer. Det samme er landets økonomi. Mali er helt avhengig av en god regntid der elver og dammer kan fylles av vann, og der hirse og ris kan bli høstet inn og sikre et forråd for vinteren. Men Mali har hatt flere store tørkekatastrofer, blant annet i 1974 og 1984.

Men høsten 2007 fortalte nyhetene om den ene flommen etter den andre i Sahelsonen. Hundretusener var berørt, titusener måtte evakuere. Under FNs klimakonferanse på Bali samme år ble den voldsomme flommen i Sahel trukket fram som en av de store klimahendelsene som bør minne verden om behovet for å forberede seg på katastrofer og nødvendigheten av å dempe langtidskonsekvenser av klimaendringer.

FN betegner Sahel-regionen som en av de hardest rammede regionene i verden når det gjelder klimaendringer.

Våre økologiske fotavtrykk

Jeg oppsummerte i en artikkel om reisen senere dette året: Etter FNs indeks for menneskelig utvikling – som måler forventet levealder, utdanning og inntekt – ligger Mali blant landene nederst på lista, mens Norge ligger aller øverst. Når man måler det økologiske fotavtrykket, bruker Mali bare 0,4 globale hektar pr. innbygger, mens Norge bruker hele 7. Et økologisk fotavtrykk måler menneskenes forbruk av naturressurser i forhold til jordas bærekraft. Etter WWFs beregninger har jorda 2,1 globale hektar per verdensborger til disposisjon.

Klimagassutslipp utgjør nå over halvparten av menneskehetens globale fotavtrykk. Mali har dermed fremdeles mye å gå på når det gjelder utvikling, mens vi i Norge lever langt over jordas tålegrense. Likevel, når jeg har opplevd livsgleden, fellesskapet, vennligheten og gjestfriheten i Mali, spør jeg meg uvilkårlig: Hvem av oss er rik og hvem er fattig?

Gang på gang ble vi mottatt av landsbybefolkningen som har ventet på oss timevis i varmen. Så snart vi dukket opp var det dans og sang, klapp og latter. Sjelden har jeg følt meg mer velkommen. Optimismen, pågangsmotet og stoltheten over oppnådde resultater er stor. Det er også takknemlighet for hjelpen. Men jeg føler meg ikke som en rik onkel på besøk. Her er det jeg som mottar og lærer. Vi deler.

Les videre Vm 14: 2009 – Lansering av Skaperverk og bærekraft og konferansen Tro til forandring