Hva har kristen tro med naturvern å gjøre? Ingenting i min barndoms menighet. Svært lite for mange evangelikale kristne rundt omkring i verden i dag. I Amerika valgte 80″ av alle hvite evangelikale kristne Trump som president, som bl.a. ønsket å trekke USA fra klimaforhandlingene. Dette opplever jeg som svært utfordrende for den kristne kirken. Hva dreier vår tro seg om hvis ikke min neste og skaperverket? Frelse av min sjel?
Derfor var det meget viktig, også for meg personlig, å jobbe mye med dette, samt å bidra til at kirkens engasjement for miljø, rettferd og bærekraft fikk en solid teologisk forankring. Finnes det en «grønn» tro? Gjelder evangeliets frigjørende budskap hele skaperverket? Kan kristen tro, eller en annen religiøs tro, være en kilde til et mer bærekraftig liv?
I saken og sakspapiret «Truet liv – troens svar» behandles disse spørsmålene grundig, og sakspapiret drøfter flere økumeniske innsteg og tanker om økoteologi.
Ungdommens kirkemøte 2007 formulerte sitt svar godt i sitt vedtak til saken (sak 04/07) Økologiske tro:
Den norske kirke (Dnk) og Ungdommens kirkemøte (UKM) har lenge vært opptatt av miljø. Men UKM ser at det fortsatt må arbeides mer med å se kirkens miljøengasjement som en sentral del av troen på den treenig Gud. Vi kan ikke forholde oss til Gud isolert fra alt det skapte: Vårt forhold til skaperverket er en integrert og eksistensiell del av vår tro! UKM har valgt å kalle dette for økologisk tro. Det betegner ikke en ny tro, men en tro på den treenige Gud som er dypt forankret i de bibelske tekster og den kristne tradisjon.
Vi tror på Gud, himmelens og jordens skaper
Hver dag skaper Gud himmel og jord. Det er et ufattelig vakkert mangfold som omgir oss på alle kanter. Gud skaper mennesket av jorda, noe som betyr at vi hører sammen med den. Vi er alle én familie. Havet er vår søster og skogen vår bror og vi holder hverandre i live. Vi er Guds medskapere og omskapere: Med våre kreative hoder, store hjerter og aktive hender kan vi hver dag være med å skape en levedyktig jord. En jord som bærer oss selv, våre medsøsken og våre barn.
Vi tror på Jesus Kristus, vår frelser, frigjører og forsoner
Gud kom oss nær og ble kropp i mennesket Jesus fra Nasaret. Gud kom inn i verden og identifiserte seg med skaperverket. I ham blir alt holdt sammen, og i ham er hele skapningen forsonet med Gud. Jesus solidariserer seg med de utstøtte og lidende, og korsfestes sammen med ofrene også i dag. Vi vil aktivt, sammen med Jesus, tørre å være sårbare og identifisere oss med mennesker som blir urettferdig behandlet. Når en del av skapningen lider, lider hele skapningen på en eller annen måte. Med Kristus tar vi del i oppstandelsen. En oppstandelse som betyr at vi daglig får jobbe for at jorda skal bli frisk og se Gud rike tre fram.
Vi tror på den hellige, livgivende Ånd
Ånden gir ny livspust, som vi har ansvar for å holde i live. Hun hjelper oss å leve i respekt til skaperverket. Hun åpner øynene våre og setter oss fri til å se om igjen vår søsters og brors ansikt. Slik får vi se at vi alle er skapt i Guds bilde, og kan forstå hvordan vi kan leve og handle i tro, håp og kjærlighet til Gud og vår neste.
Det fører UKM til spørsmålet: Jordmennesker, hvor er vi?
UKM ser at alt ikke er slik det var tenkt å være. Vi fikk et oppdrag om å forvalte Guds skaperverk – ikke å herske over det. Men hvordan har det gått? Hva er vi i ferd med å gjøre med jorda vår, hverandre og oss selv? UKM erkjenner i smerte at vi som mennesker og kirke har sviktet vårt oppdrag. Sammen med mannen utenfor Jeriko må vi rope: Kyrie Eleison, Herre gi oss synet tilbake! Åpne øynene våre så vi kan gjenkjenne det vakre i naturen, i hverandre og i oss selv. Gud gir oss krefter og vilje til å handle.
I sakspapiret som er nevnt ovenfor står følgende om dette:
Troens økologiske dimensjon
Det er mye som tyder på at vår vestlige tenkning siden opplysningstiden i økende grad har fjernet mennesket fra naturen. Noen har, med rett, kritisert kristendommen for å være medskyldig i den vestlige verdens utnyttelse og rovdrift av naturen. Mennesket, særlig i vår del av verden, hersker over jorden på en brutal og hensynsløs måte.
Kritikk av kirkens rolle
Grunnleggende er kritikken til middelalderhistorikeren Lynn White jr., skrevet i 1967 i artikkelen ”The historic roots of our ecological crisis” i tidsskriftet Science. Han retter sin kritikk både mot kristen teologi og kirkens lære. Det er særlig to innvendinger som er sentrale: Den antroposentriske herskermentaliteten og det dualistiske verdens- og menneskesynet i Bibelen og i kirkens lære. Han mener at et ensidig fokus på 1. Mos. 1, 26-28 har ført til et skille mellom mennesket og resten av skaperverket som kun er av verdi for å tilfredsstille menneskets behov. Dette skillet og avsakraliseringen av resten av skaperverket ble et vesentlig grunnlag for utviklingen av industrialiseringen og utnyttelsen av naturen og dens ressurser.
Selv om andre røster hele tiden har vært til stede, for eksempel ørkenfedrene, keltisk og ortodoks spiritualitet, Frans av Assisi og klosterbevegelsen, kan White i stor grad ha rett når det gjelder utviklingen av kirkens lære på dette området, sett i et historisk perspektiv.
På godt og vondt er kirkens lære i stor grad preget av sin tid. Sentrale spørsmål trenger en avklaring: Har kirkens tolkning av mennesket som hersker som er hevet over naturen, i for stor grad vært preget av de til enhver tid rådende tanker i tiden? Er dualismen bibelsk eller gnostisk? Viser Bibelen et klart skille mellom himmel og jord, ånd og kropp, mennesket og resten av naturen? Hva skjer om vi leser Bibelen med fortolkningsprinsippet Kristus som skriftens sentrum i lys av vår tids miljøtrusler?
Utfordringer for teologi og kirke
Den sør-afrikanske økoteologen Ernst Conradie peker på følgende utfordringer for teologi og kirke i dag:
Økoteologi krever med sikkerhet en ny undersøkelse av kristen lære. Det kan ikke begrenses til en ny forståelse av skapelsesteologi, men må også tale for en ny betraktning av alle aspekter i kristen tro, inkludert trinitet, Gud som far, skapelsen, menneskebildet, synd, skjebnen, Jesus Kristus, den Hellige Ånd, frelse, kirken, sakramentene og det kristne håp. Etter min oppfatning er det særlig fire avgjørende områder hvor kristen fromhet ofte har forhindret en økologisk etikk, spiritualitet og praksis; nemlig
- en ordløs aksept av Guds transcendens,
- en dualistisk antropologi,
- en reduksjon av frelsens kosmiske omfang til den personlige sfære
- og en ”flukt-eskatologi”.
All økoteologi som ikke forsøker å besvare disse fire utfordringene vil være utilstrekkelig.
Kirken er i dag utfordret å søke i Bibelens budskap etter nøkkelen til en helhetlig, økologisk og kontekstuell livsforståelse som kan gi oss kraft og veiledning til å leve som Jesu etterfølgere i en truet verden. Dette kan bli kirkens viktigste bidrag til et paradigmeskifte i tenke- og levemåte.
Ved å formulere et teologisk og klimafaglig grunnlags dokument har vi i prosjektet Skaperverk og bærekraft forsøkt å gi vårt arbeid et solid fundament. Det er meget gledelig at det har fått bredt teologisk og økumenisk støtte. Men det gjenstår å oppleve at det fester seg i forestillinger og «barnetroen» til folk og kristne flest.
Ikke minst gjelder dette forholdet mellom troen på Jesus Kristus som ankerfeste for vårt håp og vår kall til etterfølgelse og engasjement i verden.
I det kristne håp ligger det en spenning mellom vårt eget engasjement og tillit til Gud som er vanskelig å kommunisere, og kanskje bare kan uttrykkes i et hymnisk språk. Slutten på NRKs salmemaraton november 2014 ble i så måte for meg en mektig opplevelse, da det synges den siste salmen i den nye salmeboka like etter midnatt. Her formidler salmedikteren Eyvind Skeie nettopp kirkens tro på jordens forvandlig og samtidig kirkens vilje og forpliktelse til ikke å flykte fra verden, men å kjempe for rettferd og skaperverk med alle mennesker av god vilje:
1. Jeg tror på jordens forvandling, en gang, en tid, et sted,
En fremtid hvor Guds himmel til jorden senkes ned,
En evighet av glede, da alt det vakre her
Blir løftet i Guds klarhet og stråler bedre der.2. Jeg flykter ikke fra verden, den jord som engang falt,
Er båret av de hender som skal fornye alt.
Jeg vet at Jesus lever! Jeg tror at Herren Krist
Når alle håp er ute skal stige frem til sist.3. Jeg tror på jordens forvandling, en tid, et sted, en gang
Skal alle ting bli nye og alt bli fylt av sang!
Ja, jorden skal fornyes, og gode ting skal skje!
Bak døden venter Jesus. Den som vil tro, skal se!4. Jeg flykter ikke fra verden. Blant jordens minste små
Der finner jeg den fremtid som jeg vil vente på.
Ja, jorden skal forvandles, dens natt går alt mot gry!
Jeg tror at Jesus Kristus skal gjøre verden ny!
Les mer om dette på Økokrise, hellig natur og kristen tro, eller les videre Veimerker fra kirkens arbeid